Krigen Nord-Norge var annerledes enn krigen sør i landet. Omfanget av kamphandlingene var større, og brutaliteten, særlig mot sivilbefolkningen, ble verre enn de færreste kunne forestille seg. Den store omdreiningen av krigens hjul i nord kom da Hitler høsten 1944 beordret brenning og tvangsdeportasjon.
Alt måtte ødelegges. Den framrykkende røde armé skulle gå over brent jord.
Om lag 50000 mennesker måtte se hus og hjem gå opp i flammer. Store deler av det samiske kjerneområdet ble, som Asbjørn Jaklin kan konstatere, lagt øde. Hele 150 skoler og 20 kirker ble rasert. Så det er en myte at tyske soldater skånet Guds hus på sin ferd sørover. Dersom den hardt prøvede befolkningen i Finnmark og Nord-Troms hadde høyere makter på sin side dette krigsåret, var det nok værgudene. Sommeren og høsten var usedvanlig mild. Mange gjemte seg bort i gammer på vidda, eller i huler og fjellskår ute på øyene. Andre flyktet over fjellet til Sverige med livet som innsats. Særlig kjent i ettertid er de 3000 som gjemte seg i tunnelene ved Bjørnevatn gruver, der de ventet på at sovjetiske tropper frigjorde Sør-Varanger.
Asbjørn Jaklin
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
Et munnhell gikk på at «det var like godt å dø her hjemme som sørpå». For Hitler og de norske nazistene med den beryktede «politiminster» og «øverste styresmann» Jonas Lie i spissen ble tvangsevakueringen enda en fiasko mot krigens slutt. Man regner med at opp mot 25 000 mennesker på denne måten unndro seg tvangsevakueringen. Men det kostet. 300 mennesker mistet livet som følge av tvangsevakueringen i nord.
Med «Brent Jord» prøver journalist Asbjørn Jaklin – han har tidligere utgitt tre bøker om krigen i nord – å gi en samlet framstilling av dette dramaet, som tidligere i hovedsak – ifølge Jaklin – er formidlet gjennom lokalhistoriske verk.
Gunnar Jaklin har ikke hatt ambisjoner om å finne nytt og ukjent stoff. Men oppgir at han bortsett fra et privatarkiv etter sin far, redaktør Ingvald Jaklin, stort sett bygger på kjente kilder. Hvorvidt «Brent jord» er blitt en vellykket bok, må derfor i stor grad vurderes på grunnlag av dramaturgi og språk. Skrivestilen er stakkato.
«Klokka var passert seks, det var fortsatt mørkt, og snart skulle en 46-åring fra Vadsø dø.»
Jaklin insisterer på korte, personrelaterte setninger, også i forordet:
«Høstmørket sto som en svart vegg utenfor rorbua i Gjesvær da Edna Olsen ble vekket klokka seks. Beskjeden tolvåringen fikk, var ikke til å tro. Klokka åtte måtte hun være ute, for da skulle tyskerne tenne på.»
«Brent jord» bringer naturlig nok mange triste og opprørende beretninger. Den 46 år gamle mannen, typografen Ragnvald Wærnes fra Vadsø, ble stilt for en norskledet særdomstol og skutt fordi han i såkalt festlig lag om bord på lokalbåten hadde tatt til orde for å sette kursen østover mot Sovjet.
Lille Edna var blant de heldige som overlevde en lang og strabasiøs båtreise mot sør, stuet sammen med 25 andre flykninger.
«Vi er de glemte flyktningene. Vi er det glemte folket», sa Edna Olsen i et intervju seksti år seinere.
Som forfatter har Asbjørn Jaklin villet gi en helhetlig framstilling av tvangsevakueringen i et 40-talls kapitler. Han har utvilsom lest seg gjennom et imponerende stort materiale, dokumentert i boka gjennom 25 sider med noter og andre kildehenvisninger. Her er mange navn og enkelthendelser på detaljnivå ned til gateslagsmål.
Språklig går det på autopilot:
«Soldaten brølte av smerten, blodet sprutet.»
Noen ganger fortaper denne beretningen seg i militære grader og sovjetiske bombekastere i kaliber 82 og 120 millimeter. Har forfatter Jaklin forlest seg på den britiske krigskronikør Antony Beevor? Trenger vi strengt tatt, der og da, vite at generalløytnant Hans Degen, sjef for 2. bergdivisrjon og således underlagt general Ferdinand Jodl, bror til Alfred Jodl, i oktober 1944 mente at de tyske stillingene lengst i nord ville holde?
Kanskje trenger vi å vite det. For etterhvert forstår vi at den den sovjetiske general Meretskov snart skal be Stalin om tillatelse til å krysse den norske grensen, intet mindre. Djevelen er i detaljene. Men hos Jaklin er denne djevelen nær ved å drukne.