ALBUM: Når man hører dette tredje albumet til Pål «Moddi» Knutsen, er det fryktelig lett å glemme at han inntil nå så vidt har flørtet med det norske språket i låtene sine.
Det er like lett, i etterpåklokskapens navn, å lure på hvorfor i alle dager han ikke bare dedikerte seg til den personlighetssterke, melodiske Senja-dialekten fra første stund.
Moddi
Plateselskap
På «Kæm va du?» låner nemlig 26-åringen i hovedsak tekster og melodier fra nord-norske kunstnere som står ham nært. Blant dem er Helge Stangnes, som Moddi allerede har tonesatt i «Krokstav-emne». Den er her inkludert i nyinnspilt versjon, sammen med oversettelsen av Vashti Bunyans «Train Song», «Togsang».
Hovedvekten av låtene er likevel nye bekjentskaper. Det tidvis blodige dramaet og inderlige alvoret i disse tekstene og tonene passer Moddis musikalske stil og intense, skjøre vokal som hånd i hanske.
Bandets akustiske gitar, piano, cello og kontrabass er bærebjelkene i et lydbilde og stemningsleie som innimellom får ham til å minne om en lysrøstet utgave av Nick Cave — ikke minst i fandenivoldsk eggende «Vi slakta sau».
Den fyldig oppbygde live-favoritten «Kjerkegård ved havet» er et annet høydepunkt, sammen med den nedtonede, felepyntede singelen «Grønt lauv i snyen» og Moddis helt egne klimadommedagsprofeti «Noens ark». Med sistnevnte under beltet er det ingen grunn til å se seg tilbake.