- Jeg har sagt det før, og sier det igjen: Denne delen av byen er virkelig blitt et episenter for ujålete kvalitetsmat, sa
Robinson. Spisevennene skrådde over Hammersborg torg til det røde huset i Møllergata som huser Revolver, en kombinasjon av bar og restaurant, med klubb og konsertscene i kjelleren. Restauranten byr på noe man kanskje kan kalle et slags tex-mex-kjøkken, og det ryktes om byens mest autentiske smak av de trakter.
Konseptet er «rocka», med amerikanske dinermøbler, meny på tavle og tegne-serieillustrasjoner på veggene. Enkle bord og benker i bakgården gjør det mulig å nyte sommerværet. Ikke så dumt, for det kan bli en anelse lunt bak de store glassvinduene i spisedelen, særlig når kokken fyrer opp grillen.
Robinson og Fredag fikk en av båsene ut mot Møllergata, og trengte ikke lang tid på å pløye gjennom det lille spisekartet mens den hyggelige kelneren kom med to øl. Burritos med oksekjøtt, kylling eller vegetarfyll, entrecôte, to kyllingvarianter, braisert oksekjake og grillet tigerreker med gazpacho er alternativene — samt to desserter.
Robinson gikk for entrecôte med chimmichurri og mojo picon-poteter. Fredag hadde egentlig lyst på braisert oksekjake, men noen måtte nesten ofre seg og teste burritoen. Det var ikke noe dårlig valg, skulle det vise seg. Den meksikanske hverdagstraveren var en ren vinner i Revolvers tolkning, fra den hjemmelagde, grillede tortillaen med lett brent smak, til det møre kjøttet som nærmest smeltet i munnen. En burrito med oksekjøtt betyr ofte tørre, stekte kjøttstrimler. Her var det snakk om sjenerøse, møre biter av grytekokt kjøtt, i en rik, mørk saus med tydelig chilipreg og noe Fredag lurte på om kunne være et hint av sjokolade.
- Dette kjøttet strimler seg på en måte som sier langtidskoking. Det hadde faktisk ikke gjort skam på en god boeuf bourguignon, sa Fredag imponert. Strimlet salat, hakkede tomater, rødløk og guacamole kompletterte en rett som var langt mektigere enn den så ut på tallerkenen.
- Dette smaker både freshere og mer autentisk meksikansk enn det man ellers får under merkelappen burrito her i byen, sa Robinson, etter å ha sneket seg til en smakebit.
Begeistringen var ikke like stor for entrecôten. Det skyldes ikke kvaliteten på kjøttet, men en noe liberal omgang med sausene.
- Jeg har lest at chimmichurri er i ferd med å bli den nye pestoen, sa Fredag, mens Robinson prøvde å finne entrecôten sin under laget av den tykke, irrgrønne, søramerikanske sausen, vanligvis laget på hakket bladpersille, hvitløk, chili, olje og eddik.
- Kjøttet er mørt, saftig og fint grillet. Men selve smaken blir dessverre litt kamuflert av den intense chimmichurrien. Det er mulig det er slik det gjøres i Mexico og Sør-Amerika, men det blir veldig mye salt og syre. Og det samme gjelder egentlig potetene: Det smaker for mye av mojo picon og for lite av potet. Med en litt mer forsiktig omgang med sausene hadde dette vært en knallrett,
sa Robinson, med smaksløkene lettere overstimulert av den pikante sausen med paprika og hvitløk.
Burritoen hadde gjort Fredag så bråmett at det holdt med en kaffe etterpå. Robinson fulgte kelnerens anbefaling om en sjokoladeparfait med vaniljeis. Parfaiten var fet og god, med friskt, revet appelsinskall som kontrast til den rike sødmen i is og parfait. Men det var ikke en slik dessert man går rundt og tenker på i ettertid.
- Det jeg kommer til å huske herfra er kjøttet og sausen i den burritoen din. Det var som å bli teleportert til Mexico, via Burgund, sa Robinson.
robinson & fredag@dagbladet.no
Velg en tag for type anmeldelse! En av disse: