||| ALBUM: Det er vanskelig å beskrive Maria Dues debut uten å komme trekkende med de utskjelte adjektivene som gjerne dukker opp når man skal beskrive musikk med mer klokkespill enn vrengt gitar.
Og ja da, det er «luftig», «florlett» og «søtt», dette her.
Om det ikke sier deg noe som helst, tenk på Nouvelle Vagues bossanova, den tidlige versjonen av The Cardigans og Josh Rouse' lettbeinte låter for å få et inntrykk av hvor Maria Dues musikk plasserer seg.
Det er for øvrig et så fint og behagelig sted at låtene må være steike gode for at de ikke skal ende som anonym heismusikk.
Produsent Yngve Sætre og Due klarer det stort sett.
Maria Due
Plateselskap
«Hagerty Square»
«This Poor Boy» har en tøff gitar som kontrasterer Marias avslappede vokal på nydelig vis og den The Doors/Iggy Pop-inspirerte «Where The River Is Slow» ikke bare setter Jace Everetts «Bad Things» i et dårlig lys, den viser også at Due er langt mer enn din vanlige florlette kafémusiker.