-Oi, her har det skjedd ting! utbrøt Robinson og Fredag i kor idet de entret lokalet. Dagbladets utsendte hadde prøvd å få et glimt inn i lokalene fra Munkedamsveien, men tunge gardiner og draperier hindret innsyn. Og heldigvis utsyn.
-Med den tungt trafikkerte veien rett utenfor, er det ikke beliggenheten som trekker, sa Fredag.
Lokalet er fylt av sittegrupper rundt små, lave bord hvor det å slenge seg ned er mer dekkende enn å sette seg til bords.
-Er luftfuktigheten høyere her inne? undret Robinson.
-Det er nok heller interiøret, de tunge tekstilene i fløyel, gull, rødt og jordtoner som spiller sansene et puss, mente Fredag.
For her peker det meste i retning av India, også menyen, selv om det er innslag av thaimat og klassikere som pepperstek og reinsdyr i rødvinssaus. Kilden til inspirasjon har tydelig vært det internasjonale Buddha Bar-konseptet som i dag omfatter et førtitalls restauranter verden over, pluss plateselskap og hoteller.
-Hva med en av våre tapaskombinasjoner, sa en smørblid kelner. -Da får dere smake litt av hvert av det kjøkkenet har å tilby.
Hun måtte for øvrig beklage at hun ikke hadde rukket å smake på noen av hovedrettene. En ærlig sak, men hvis man vil bli tatt på alvor som spisested, nytter det ikke at serveringspersonalet - om aldri så hyggelig - knapt vet hva som befinner seg på menyen. Så til forrett valgte Dagbladets utsendte, helt på egen hånd, Scallops Tamateri (kr 89), pannestekte kamskjell servert på en dressing av tomat og koriander, og Chicken Drum Sticks (kr 79) fra tapasmenyen.
Øl går bedre enn vin til sterkt krydret mat, men det skulle vise seg at spisegjestene trygt kunne valgt ei flaske gjæret druesaft framfor indisk flaskeøl til måltidet.
-Kamskjellene smaker godt, men er lunkne, sa Robinson snurt og prøvde forgjeves å få i seg noe av dressingen fra det fancy fatet bestående av tre små kulper, et til hver av skjellene. Kyllingvingene smakte tamt, og ble servert med plommesaus og chili. Men Fredag klarte ikke å smatte seg fram til den annonserte smaken av ingefær.
-Vi får satse på at hovedrettene blir bedre, sa Fredag og rettet seg opp etter å ha sittet krumbøyd over det lave bordet.
Til hovedrett hadde Robinson valgt Malabar Seafood (kr 215), en sørindisk spesialitet med reker og fisk servert i krydret kokossaus. Det smakte godt, men var det litt sparsommelig med fisk i den smaksrike curryen?
-Og hvor er rekene? undret Robinson. -Her burde kokken vært rausere.
Som på de fleste indiske restauranter ble det også her forespurt om ønsket styrkegrad, men «medium» viste seg å være mildere enn «mild» vanligvis er.
Fredags Chicken Breast (kr 198) med wokgrønnsaker og kremet chilisaus var uten tvil måltidets høydepunkt.
-Mørt og godt. Mange fine nyanser. Men servitørens advarsel om at dette var sterke saker stemmer ikke. Også her kunne kokken vært rausere med chilien, sa Fredag.
Kyllingen ble servert på et avlangt fat som var litt vel stort for det lille bordet.
-Det er elegant og fancy, men ikke så veldig praktisk, sa Fredag.
Mango Sorbet (kr 69) og Grilled Chocolate Cake (kr 125) avsluttet måltidet. Kaka skulle ifølge kelneren være, ja, nettopp: Grillet. Men den lunkne kaka var et middelmådig bekjentskap, og noen grill hadde den neppe vært i nærheten av.
Buddha Bar-konseptet - som her står modell - ønsker å appellere ikke bare til ganen, men også til alle de andre sansene. Her skal man kunne søke sanselig tilflukt fra storbyens larm. På Buddha Lounge Club kan man også «lounge» videre med en drink når kjøkkenet stenger ved 22-tiden og en DJ tar plass innerst i lokalet.
-Det er hyggelig her, men neste gang jeg stikker innom, blir det for å ta et glass eller to på nattetid, sa Robinson.
Fredag samtykket.
-Ja, da kommer vi seint. Etter å ha fylt magene på et annet spisested tidligere på kvelden?.