||| ALBUM: Til å tilhøre et band som er såpass ivrig etter å følge sin egen eksperimentelle linje, er det bemerkelsesverdig hvor platt Radiohead-trommis Philip Selway klarer å være på solodebuten «Familial».
Forsiktig gitarklimpring, innslag av lengtende strykere og tekoppmelankoli kan være supert, det - men hvor har han gjemt de gode melodiene? Hvor blir gåsehuden av?
Til å synge om personlige traumer, som sin mors død og angsten for å være far, er dette friksjonsfrie saker og høres mest ut som om Seu Jorge skulle covret de roligste partiene på «OK Computer».
Philip Selway
Plateselskap
Når alt utenom sistelåta «The Witching Hour» tenderer til Elliott Smith-sutring, bare totalt uten nerve, ender det fort opp som noe som ville hatt problemer med å havne på b-sidene til Damien Rice.
Dette er slik sett så dårlig at man nesten tenker at Thom Yorke burde sparke Selway for å ha gjort uopprettelig skade på Radiohead-varemerket.