- Servietter?
Servitøren så undrende på dem. Robinson og Fredag satt ved et bord uten duk, i et ganske bråkete lokale, rett ved nedgangen til toalettene. Med bestikket lagt rett på bordet. Og med Singha-ølen skjenket i stusslige halvlitersglass av type brun bule. Nå hadde de kommet med en eksentrisk forespørsel.
Få minutter seinere var servitøren likevel tilbake. Ikke med én, men med fem servietter.
- Så forsmedelig med slapp service når det som faktisk ligger oppå tallerkenen er såpass godt, hvisket Robinson.
Thailand er «det nye Syden» og thairestaurantene har snart tatt over for kinarestaurantenes hegemoni i Norge. Godt er det, med et så spennende, variert, sunt og intuitivt forståelig kjøkken, som formelig oser av sterke sauser, syrlige marinader og friske smaker.
Førsteinntrykket av Papaya, den nye thaien i Vika, ga en vibb tilbake til ungdomstidas backpackerturer.
- Vi skal ikke være så fine på det i dag, sa Fredag og så rundt seg i lokalet som tidligere huset en bydelskro. Og fortsatt så sånn ut.
- Bangkok er jo et mylder av hull-i-veggen-sjapper med mat til en billig penge.
Da Robinson spurte servitøren om en av hovedrettene, massaman karri, kom svaret ærlig:
- Det vet jeg ikke hva er.
Servitøren virket i det hele tatt usikker både på menyen og de generelle reglene for hvordan man serverer kunder. Blid og imøtekommende, men urutinert og åpenbart ikke vant til å få spørsmål om maten.
Hvilken opptur da at rettene som få strakser seinere ble båret inn - bestilt fra den rikholdige menyen - var riktig så kompetente.
- Mmm. Saftig og god kylling satay.
Peanøttsausen er frisk og passe klumpete, og virker nylaget, smattet Fredag.
- Thaifiskekakene mine har en oppkvikkende snert av sitrongress, men smaker ikke fullt så minneverdig. Søt-chilisausen minner mistenkelig om den på flaske, mumlet Robinson.
Det var før hovedretten:
- Grønn karri kan ikke bli bedre enn dette. Her har jeg fått sju spretne scampier som svømmer rundt i en aromatisk saus av kokosmelk, grønne bønner, lime-blader, thaibasilikum, paprika og en litt spesiell type aubergine. Jummy!
Fredag sa seg nesten like fornøyd med Papaya-woken sin, som levde opp til, på en prikk, den ønskede styrkegraden: Medium pluss.
Her var sirlig skårne biffbiter å finne i en salt, krydret saus. Og knasende sprø grønnsaker: rotfrukten galangal, sjampinjong, brokkoli, vårløk, squash og den hellige treenigheten hvitløk, sitrongress og chilipasta. Og soyasaus.
- Mye og mettende. Et godt måltid, i hvert fall sett i lys av den januarslanke regningen vi har pådratt oss, konkluderte Fredag.
- Men vi må jo også sjekke dessertkartet!
Robinson var sugen på søtt. Fredag humret:
- Der har du ett alternativ å velge mellom: Fritert banan.
Servitøren kunne opplyse at også en fritert pære ville ankomme. Det skulle vise seg å være en ring av hermetisk ananas.
- Dette smaker tamt og fett, måtte Robinson vedgå.
Totalt endte sluttsummen på 760 kroner, noe som gjorde det enkelt å tilgi desserten. Den ubehjelpelige servicen og det uinspirerte interiøret var det verre å forsone seg med.
- Neste gang kjøper vi med oss maten i takeaway-pose, konkluderte Fredag.
- For det blir en neste gang?
—Absolutt. Kokken på Papaya kan sine saker. Det er det ingen tvil om.
magasinet@dagbladet.no
Velg en tag for type anmeldelse! En av disse: