Hva skjer i latinamerikansk litteratur? Er epoken med «magisk realisme» over? For et par uker siden trykte Dagbladet et intervju med den framtredende, colombianske forfatteren Juan Gabriel Vasquez, som gikk inn for å skifte ut begrepet med «tragisk realisme».
To av årets første, oversatte romaner er nettopp bøker som speiler Latin-Amerika på en mer naken og uromantisk måte enn den mange forbinder med romanene til forfattere som Gabriel Garcia Marquez og Isabel Allende.
Alejandro Zambra
Sjanger
Forlag
Oversetter
Utgivelsesår
ISBN
Daniel Alarcón (38) er fra Peru, men har bodd i USA siden han var tre. Som forfatter er han likevel svært opptatt av hjemlandet, både som essayist i magasiner og romanforfatter. Romanen «Vi går i ring om natten» foregår i et land som minner sterkt om Peru. Vi møter en ung gutt, Nelson, som har mislyktes med det meste, ikke minst i kjærlighet. Men en dag blir han tatt opp i geriljateatergruppa Desember, som i alle år har vært ledet av hans store forbilde, Henry Nunes.
Hele historien er fortalt i jeg-form av en magasinjournalist, som graver i fortida samtidig som han følger handlingen i nåtid. Boka er både spennende og velfortalt. Men det er som om romanen på et tidspunkt kneler under sin egen tyngde. I et etterord takker Alarcón for hjelp fra en masse folk, med «et manus som, ærlig talt, har virket umulig å løse». Det er forståelig.
Chileneren Alejandro Zambra (40) har tre korte romaner bak seg før novellesamlingen «Mine dokumenter». Han ble født to år etter kuppet mot Salvador Allende, har vokst opp i Santiago og Maipu og har studert spanskspråklig litteratur ved universitetet.
Tittelnovellen i «Mine dokumenter» er en virtuost utført erindringshistorie som spenner fra barndommen, via skolegangen og fram til nåtid. Vi møter en datafreak av en far, en mor som er opphengt i Paul Simon og en historiefortellende bestemor som aldri er kommet over at hun mistet begge foreldrene og to av tre brødre under et jordskjelv i 1939.
Zambra følger opp med noveller der erindring og forholdet til mennesker fra fortida står sentralt, enten de er kamerater, venninner, lærere, fotballspillere eller katter. Pluss en særdeles vittig historie om røykeslutt. Og hele tida er det som om de siste tiårs chilenske historie rumler under handlingen, som varsler om nye jordskjelv.
Forfatteren følger opp estetikken til diktere som Julio Cortazar og Roberto Bolaño. Han kjenner også den store, 101 år gamle, chilenske poeten Nicanor Parra. Zambras poetikk kan kanskje sammenfattes i en setning fra et intervju:
«Bøker blir født straks de overskrider forfatteren.»