Kan verdensreligionene forklares for små barn i lys av sine høytider?

Kan verdensreligionene forklares for små barn i lys av sine høytider? Det forsøker «Fest og feiring», et sett med fem bildebøker som ble utgitt av Cappelen Damm Undervisning i høst. Verket fikk nylig Brageprisen i åpen klasse, som i år gikk til faktabøker for barn og unge.

På et vis er det litt nedslående at når det først skal deles ut pris til en så populær, men underbelyst sjanger, går den til et verk for skolesektoren.

Men når målgruppa er barnehager og skoleklasser, øker opplagspotensialet. Kanskje må det til for å kunne lage såpass ressurskrevende litteratur. For dette er heldigvis bøker med klare litterære ambisjoner og kvaliteter.

Fellesskap og likhet

Hver av bøkene tar for seg én religiøs feiring, knyttet til en av de fem verdensreligionene: Kristendom, jødedom, buddhisme, hinduisme og islam. Bøkene er bygget opp nokså likt, noe som i sin tur får fram likheter ved de ulike trosretningene.

Alt av faktaopplysninger er bakt inn i fiksjonsfortellinger, og hver av dem åpner med et dobbeltoppslag av et by-kvartal. Bildet viser hvilken årstid det er, og en stor fugl som flyr ut av et vindu forteller hvor barna som er hovedpersoner i denne boka bor. Oppslaget og gjentakelsen av det utstråler fellesskap og likhet på tross av variasjon.

Og nettopp fellesskap virker å være et stikkord for hele verket.

Ukritisk

Hver fortelling er sentrert rundt én familie, med unntak av boka om kristendommen, som handler om to - én protestantisk og én katolsk. Men personene går igjen i bøkene, de er jo naboer og venner. Boka om islam kulminerer like godt i en id-feiring for hele kvartalet. Hver av historiene inkluderer et lite spenningsmoment, samtidig som faktaopplysningene glir sømløst inn i fortellingen.

Vi får de religiøse grunnfortellingene i miniformat, som underholdende historier fortalt av besteforeldre eller av barna selv. Samtidig er det en del som ikke står i teksten, og som inviterer til samtale. Hvorfor Dina og Damian har hver sin kirke, får vi for eksempel ikke vite. Men observante lesere vil se at det står «Den katolske kirke» på et skilt utenfor kirken til Damian.

Negative sider ved trosutøvelse har heller ingen plass i dette verket. Her står det ingenting om kvinnesyn, holdninger til homofili eller religiøse konflikter. Religion blir ensbetydende med tittelen – «Fest og feiring». Å bare vise fram plussidene er en lettvint tilnærming til religion, men kanskje må det være slik i bøker for små barn, særlig når formålet så åpenbart er toleranse og inkludering.

Det er viktig og prisverdig. Men det må ikke resultere i ren romantisering, særlig ikke hvis bøkene skal leses i et klasserom.

Rike bilder

Bildene er livlige, fulle av glade farger og fart, med mange detaljer å oppdage ved nye gjennomlesninger. Formene er litt skakke og uproposjonale - barnlige, men samtidig forseggjorte i skygge- og fargeleggning. Bilder fra drømmer og fortellinger glir over i hverdagsrealismen. De rike bildene står fint til den enkle teksten, som er holdt i et konsist språk, men med poetiske innslag.

Å kombinere fakta med spennende fortellinger har nærmest blitt malen for nye faktabøker. Dette er et kroneksempel: Fem fine fortellinger som også er lesverdige og informative fagbøker. Særlig hvis de brukes sammen med annet pensum.