Vi befinner oss i en ødslig bygd på Sørlandet i mellomkrigstida. Vi møter to søstre og deres mor. En nyutdannet lærer blir ansatt som skolestyrer.
Han blir gift seg med den eldste søsteren, som i forkant er innviet i erotikkens mysterier av en jevnaldrende kjæreste.
Læreren har noen uforløste ambisjoner som han tar ut når han finner noen dikt etter sin avdøde forgjenger, nedlåst i en dynamittkasse. Han later som om han selv har skrevet dem. Oppmuntret av søstrenes onkel, som er tilkalt fra utlandet av deres ensomme mor, forsøker han å få dem utgitt i sitt navn. Men onkelen er en svikefull jævel, som ikke bare lurer læreren, men voldtar den yngste søsteren og gjør henne gravid før han skygger banen.
I bakgrunnen for det hele lyder sangen fra stedets bedehus, som søstrene har et sterkt forhold til fra barnsbein av.
Disse dramatiske hendelsene vikler hovedpersonene inn i et destruktivt nett av løgner som stadig truer med å bli avslørt, med fatale konsekvenser.
Heivoll har skapt et melodrama som minner om folkelivsskildringene til diktere som Bjørnson, Breda Bull, Duun og Falkberget. Eller Hamsun, uten ironi. Intrigen kan også minne om en folkevise, en ballade om livets grusomme vilkår.
Personenes vei fra tittelens «skyldfrihet» til tung skyld skjer skritt for skritt, gjennom ubetenkte, dels desperate handlinger. Dette er godt utført. Leseren blir engasjert.. Særlig den yngste søsterens skjebne er skildret med høy grad av medlidenhet. Historien kunne i og for seg vært utgitt som del av en populærroman-serie, utført av en dreven dikter.
Både tidskoloritten, naturomgivelsene og et glimt av «åndslivet» i Oslo (der navn som Sigurd Hoel og Fredrik Parelius dukker opp) er mant fram med sikker hånd. Dette er en sympatisk fortelling om kompliserte, mellommenneskelige forhold.
En tragedie, utformet i det som i beste forstand må kunne kalles et melodrama.
Gaute Heivoll
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN