Anmeldelse: Biografien om Gerda Grepp viser en usedvanlig selvstendig og modig kvinne

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

Gerda Grepp var journalist i Arbeiderbladet og ideologisk aktør i uforsonlig kamp mot fascisme og nazisme. Hennes faglige forbilde var Egon Kisch, som skrev boka «Rasende reporter».

Gerda Grepp representerte med andre ord en annerledes presseetikk enn vår tids objektive - og umulige - ideal.

Elisabeth Vislie har hentet fram den glemte Gerda Grepps liv i en vederheftig og nøktern biografi. Boka er blitt både spennende og medrivende. Og et viktig bidrag til den norske pressehistorien.

Med livet som innsats

Som revolusjonær sosialist reiste Gerda Grepp i 1936 fra et mislykket ekteskap med to barn i Norge til fronten i Spania. Hun var Skandinavias første korrespondent i borgerkrigen, og skulle de neste åra, med livet som innsats, følge krigens gang på slagmarken — fra seiersrus i Barcelona til bombing av Madrid, til tapet av Málaga og Bilbaos fall. Gerda Grepp skrev godt og impresjonistisk, med innlevelse og medfølelse:

Med livet som innsats

«En fredelig ettermiddag i Madrid. Klokka er halv fem. (...) Utenfor melkebutikken står en lang kø. Et voldsomt smell, et jammerens og redselens hyl fra mange struper. (...) Fra det blå ingenting faller det bomber ned over Madrid! Et helt regn av bomber. De kommer med sekunders mellomrom, og eksploderer i de trange gatene, på plassene, i husene. Ei bombe treffer melkekøen, slår inn i veggen hvor de står, eksploderer og treffer fem kvinner. Resten blir såret. Fem bomber falt i de tett befolkede gatene. De drepte i det hele 24 denne dagen.»

Hun levde tett på krigen. Men tuberkulosen, som rammet Grepp-familien så hardt, ble hennes farligste fiende. Gerda Grepp døde på Ullevål sykehus i august 1940, bare 33 år gammel.

Flere forhold

I Spania levde hun omgitt av etter hvert kjente og berømte forfattere og intellektuelle som Nordahl Grieg, Lise Lindbæk, André Malraux og Arthur Koestler. Biografen Vislie evner også å formidle et interessant tidsbilde av 1930-årenes polariserte Europa preget av ideologier, idealisme og skiftende allianser. Den frigjorte Gerda Grepp hadde forhold til flere gifte menn i borgerkrigens radikale litterære miljø; hennes livs store kjærlighet var den amerikanske stjernereporteren Louis Fischer, som i den kalde krigen ble CIA-agent.

Flere forhold

Ingen kattepus, nei

Hun møtte også Arthur Koestler, den glødende kommunisten som seinere skulle uttrykke sin avsky for Stalins utrenskninger i «Mørke midt på dagen».

Ingen kattepus, nei

Koestler kalte henne «en liten kattepus». Liten, mørk og vakker var hun. Men ingen kattepus.

Noen sa at Gerda Grepp ikke fryktet krigen fordi hun visste at hun snart skulle dø. Biografien viser en usedvanlig selvstendig og modig kvinne som trodde på livet og sosialismen, kompromissløs og kampvillig til det siste.

« Ved fronten »

Elisabeth Vislie

Sjanger

Forlag

Pax

Utgivelsesår

ISBN

9788253038667
Lik Dagbladet Pluss på Facebook