Gerda Grepp var journalist i Arbeiderbladet og ideologisk aktør i uforsonlig kamp mot fascisme og nazisme. Hennes faglige forbilde var Egon Kisch, som skrev boka «Rasende reporter».
Gerda Grepp representerte med andre ord en annerledes presseetikk enn vår tids objektive - og umulige - ideal.
Elisabeth Vislie har hentet fram den glemte Gerda Grepps liv i en vederheftig og nøktern biografi. Boka er blitt både spennende og medrivende. Og et viktig bidrag til den norske pressehistorien.
«En fredelig ettermiddag i Madrid. Klokka er halv fem. (...) Utenfor melkebutikken står en lang kø. Et voldsomt smell, et jammerens og redselens hyl fra mange struper. (...) Fra det blå ingenting faller det bomber ned over Madrid! Et helt regn av bomber. De kommer med sekunders mellomrom, og eksploderer i de trange gatene, på plassene, i husene. Ei bombe treffer melkekøen, slår inn i veggen hvor de står, eksploderer og treffer fem kvinner. Resten blir såret. Fem bomber falt i de tett befolkede gatene. De drepte i det hele 24 denne dagen.»
Hun levde tett på krigen. Men tuberkulosen, som rammet Grepp-familien så hardt, ble hennes farligste fiende. Gerda Grepp døde på Ullevål sykehus i august 1940, bare 33 år gammel.
Koestler kalte henne «en liten kattepus». Liten, mørk og vakker var hun. Men ingen kattepus.
Noen sa at Gerda Grepp ikke fryktet krigen fordi hun visste at hun snart skulle dø. Biografien viser en usedvanlig selvstendig og modig kvinne som trodde på livet og sosialismen, kompromissløs og kampvillig til det siste.
Elisabeth Vislie
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN