Med bok nummer sju avslutter Britt Karin Larsens sin skamroste serie fra Finnskogen.
Det er en litterær bragd at hun, som i år fyller 70, har klart å holde drivet gjennom alle disse fortellingene og skjebnene hun årlig har tryllet frem siden «Det vokser et tre i Mostamägg» (1999).
Serien starter på 1700-tallet, da lutfattige finner bosetter seg i grenselandene mellom Norge og Sverige. Nå har vi kommet til krigen. Flyktningelosen og kommunisten Oliver setter livet på spill for å få folk over grensa. Frida forelsker seg i en tysk soldat. Året etter blir Turid født, et uønsket «tyskerbarn», som blir blant dem som forsøker å redde restene av finnekulturen som er i ferd med å dø ut.
Skogfinneplassene forfaller, språket forsvinner, trærne de engang tilbad blir hugd ned. Ulvedebatten er også et heftig tema her.
Det er en god dose sentimentalitet også i denne serien, ment i ordets beste forstand. Poeten Larsen åpner hvert kapitel med et vakkert bilde - på livet og døden - for så å zoome inn de ulike skjebnene i denne bemerkelsesverdige serien.
Det er nettopp denne blandingen av Hamsunsk poesi og gammeldags romanfortelling á la Anne Karin Elstad — serien lanseres ikke tilfeldig som «Folket på Finnskogen» - som gjør disse syv bøkene til en kjærkommen sjeldenhet i samtidslitteraturen.
Britt Karin Larsen
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN