Etter nærmere førti barne- og ungdomsbøker debuterer Bjørn Arild Ersland med en voksenbok om en fylkesbibliotekars lille liv. Den tragikomiske boka er like rørende og unnselig som hovedpersonen selv.
Sjølingstad har en voksen datter i København, og en kone som åpenbart er lei av ham. Han frykter framtida, og ser tilbake på store hendelser i sitt lille liv: Sene kveldstimer med hardt arbeid for å samle statistikk over utlån. De tre arbeidsplassbibliotekene han har fått i stand, som til sammen har ført til et titalls utlån i året. Prinsesseutstillingen han laget i forbindelse med bryllupet mellom Ari Behn og Martha Louise. Det ble sågar tatt et bilde av ham og Behn, som henger over skrivebordet som inspirasjon til store nye bragder.
Utstillingen handlet om alle prinsessene, som bare forsvant ut av historien uten å sette spor etter seg. Og det er nettopp et slikt liv Ersland forteller om. Til tross for at han har viet livet til jobben, blir han med ett overflødig, usynlig, ingen tar seg engang tid til å snakke med ham på avskjedslunsjen.
Det er likevel en tvetydighet ved Sjølingstad som ikke fungerer så godt. Ersland har latt et underliggende alvor gjennomsyre boka. Her er refleksjoner om forskjellen mellom togets langsomhet og flyets hurtighet. Om lengselen etter den gang det å snakke i telefonen var en begivenhet, mens vi nå babler hele tiden. Mye fint, egentlig, men problemet er at Sjølingstad i passasjer blir så parodisk at det er vanskelig å ta ham alvorlig.
Et gjennomgangstema er fødsel og død. En hamster som fødes, en katt som dør. Datterens fødsel, og Sjølingstads uuttalte sorg over en sønn som døde i magen til moren. Først mot slutten bryter dette alvoret inn, i det som blir en nydelig avslutning.
Bjørn Arild Eresland
Sjanger
Forlag
Oversetter
Utgivelsesår
ISBN