Ingrid Winter kunne vært Bridget Jones? mer etablerte norske kusine. Litt smartere, litt traustere, men like impulsiv og god til å ta dårlige avgjørelser.
«Ingrid Winters makeløse mismot» er Janne S. Drangsholts andre roman, og den første med uttalte humoristiske ambisjoner. Forlaget har pepret omslaget med lovord fra komiker Henriette Steenstrup.
Men morsomt er det, kanskje nettopp på grunn av den akk, så gjenkjennelige hovedpersonen. I likhet med Heidi Linde, som også blurber på omslaget, har Drangsholt et godt blikk for de litt rare tankene og bekymringene og klønete reaksjonsmønstrene mange av oss baler med innimellom.
Ingrid er over gjennomsnittet opptatt av sci fi-filmer, og fantasien får fritt utløp når hun blir sendt på jobbreise til St.Petersburg. Her blir hun involvert i tyveriet av et muligens verdifullt ikon, som resulterer i et nesten Kafka-aktig hendelsesforløp.
«Dessuten sa en liten stemme inni meg at det ikke var lurt å rokke båten. Gape over for mye. Fly for tett inn mot solen.»
Det er morsomt å følge utskeielsene hennes, men kanskje litt for behagelig. Det er mye tøys og ironi, og det virker som om leseren holdes på samme armlengdes avstand som de håpløse kollegene.
Dermed virker også flausene litt mindre pinlige og angsten litt mindre alvorlig - og boka berører litt mindre enn den kunne ha gjort.
Janne S. Drangsholt
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN