Britiske popdamer er ikke som andre popdamer

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

ALBUM: Britiske popdamer er ikke som andre popdamer. De har nemlig den britiske klubbmusikken å trekke veksler på - og gjør det mer enn gjerne.

Katy B har siden den Benga-produserte debutsingelen «Katy On A Mission» (2010) sluppet musikken sin på dubstepens og grimens hjemmebane Rinse, med London-institusjonens sjef Geeneus som viktigste samarbeidspartner.

« «Little Red» »

Katy B

Plateselskap

Rinse/Columbia/Sony

På dette andrealbumet manøvrerer hun seg, med litt varierende sikkerhet, mellom disse kredible traktene og et poplandskap der Sugababes og Rihanna svever i bakgrunnen.

Høydepunktene er de mest delikat avslappede - deep house-sporet «Sapphire Blue», Jessie Ware-gjestede «Aaliyah» (som også var å finne på den drøyt året gamle gratis-EP «Danger») og r&b-lenende; «Tumbling Down» og «Play», sistnevnte prydet av Samphas himmelske honningstemme. Også de mer klubba, tidsriktig housepregede låtene gjør seg godt.

Men selv om kraftballadene som «Crying For No Reason» og «Emotions» er ålreite nok, og Katy har mer enn nok stemme til å bære dem, stikker stilen seg såpass ut at det frastjeler «Little Red» helheten. Litt tøffere, så er vi der.

Lik Dagbladet Musikk på Facebook