Spisesteder der konseptet er små-retter egnet for deling, et sted mellom tapas og vanlig a là carte, er et stadig mer omseggripende fenomen i Oslos restaurantverden. Det er dette som gjelder på Bar Bygdøy allé, den tredje etableringen i kjeden som også teller Bar Vulkan og Bar Tjuvholmen. I gamle dager holdt restaurant Kastanjen til der man nå skal sitte tett sammen ved langbordene, og kanskje få noen nye venner, enten man vil eller ikke.
«Social eating», kalles konseptet. Robinson og Fredag fikk likevel et firemannsbord for seg selv. Kanskje like greit, for mens de studerte menyen hang Robinson seg opp i den utstrakte bruken av engelsk.
- Her er konseptet «Social Eating by Bar», med hashtag #thanksforsharing, mens cocktailmenyen byr på ting som Pornstar Martini og Champagne Shower. Det blir kanskje litt provinsielt med så mye engelsk?
Fredag var mer opptatt av det røffe og utstudert stilforvirrede interiøret, der svart/hvitt-fotografier i shabby chic-rammer, innrammede striesekker, retro kontorlamper og store designtaklamper sloss om oppmerksomheten med bar-stoler med syttitallspreg, rødt neonlys langs gulvet og sofatrekk som hentet rett ut av en norsk fjellhytte.
Det virker som om de har tømt loft og kjellerbod og blandet interiør fra alle som har holdt til i dette lokalet, oppsummerte Fredag, men uttrykte samtidig sin entusiasme for spisekonseptet.
- Det er hyggelig å dele, og jeg elsker å få smake mange små retter framfor et fåtall store.
Menyen er inndelt i grønnsaker, fisk og kjøtt, det meste med et touch av asiatisk eller latinamerikansk kjøkken. Ettersom rettene er beregnet for deling, anbefales det å bestille minst tre per hode. Robinson og Fredag gikk for tre retter fra hver menygruppe, og Robinson ble vennlig stemt da de tre første kom på bordet.
De kalde, grillede aspargesene med yuzumasjones og ristede spanske mandler var sprø og lekre. Ferske vårruller med konge-krabbe, yuzumasjones, gulrot og nuoc cham-saus var små smaksbomber der selve rullen var laget av syltet reddik. De små, friterte soft shell-krabbene med koreansk barbecuesaus og feldsalat så skumle ut, men smakte sprøtt og godt av skalldyr, med en akkurat passe hot BBQ-saus.
Den vennlige og energiske kelneren hadde ikke mye å bidra med da spisevennene studerte vinlista, utover å fortelle at han «drikker alt». En Sancerre 2012 fra David Sauterau var greit vinfølge, men noe med litt restsødme hadde nok være bedre.
Til neste runde hadde spisevennene bedt om pulled pork taco og tamarindglasert andebryst. Men kelneren hadde surret litt, og kom med grillet ytrefilet av okse i stedet for gris.
- Oj, beklager, da er oksen på meg, sa kelneren, og lovet at svinet skulle komme raskt.
- Det skader ikke med en rett ekstra, så lite karbohydrater de serverer her, fastslo Robinson.
Andebrystet med rødkål var passe rosastekt, saftig og velsmakende, om ikke voldsomt spennende. Det samme gjaldt oksekjøttet i skiver, med chimichurrisaus og bønnespirer. Best var grisen. Selvbygg av pulled pork-tacos får man etter hvert en rekke steder, og denne var nesten, men bare nesten, på høyde med de man får på steder som Taco Republica og Tijuana. Papaya-salaten med chilivinaigrette, cherry-tomater, koriander og cashewnøtter var frisk og god, men smakte ikke veldig mye av papaya.
Robinson brukte noen sekunder på å skjønne hva som var så kjent med desserten, med salt karamell, peanøttskum og sjokolademousse:
- Dette er jo rett og slett en dekonstruert Snickers. Og som det meste vi har fått her er det veltillaget og godt, uten å nå de helt store kulinariske høydene.
robinson&fredag;@dagbladet.no
Velg en tag for type anmeldelse! En av disse: