- Is this REAL American food?
- To us it is!
- Where are you from?
- Earth!
- Do you have Wi-Fi?
- No! Be social!
Tavla over bardisken på Café Fedora på Frogner i Oslo etterlater liten tvil om at de amerikanske eierne får et og annet spørsmål om opphav og konsept. Ryktene hadde nådd Robinson og Fredag om et amerikansk par som driver kafé med amerikanske spesialiteter på Frogner, en ujålete oase for amerikansk «soul food», langt borte fra mer høykonseptuelle etablissementer øst i byen.
Fedora ligger i en ganske anonym gatestubb ned fra Frognerveien. Det enkle lokalet bak en typisk 80-talls glassfasade er lite, høyloftet, hyggelig og hvitmalt - men ikke i det siste. De temmelig flekkete putene i sittebenkene langs veggen burde vært skiftet ut for lenge siden.
Da spiseparet stakk innom litt etter klokka 18, var det i siste liten. Fedora er åpent for frokost og lunsj fra klokka 10, men stenger dørene allerede 19.
Til frokost byr Fedora på spesialiteter som pannekaker, egg og bacon, omeletter og hash browns. Seinere på dagen frister de med salater, burritos, og de amerikanske klassikerne Mac'n'cheese og Texas Chili. Til Robinsons skuffelse var sistnevnte utsolgt denne kvelden. Dermed vaklet spisevennene mellom makaroni med ost og burrito.
- Ta half & half, da vel, mange gjør det, foreslo verten. Og slik ble det; En av hver, på deling, med en porsjon hash browns ved siden av, sånn for sikkerhets skyld. Fra det lille kjøkkenet bak den halve skilleveggen hørtes lyden av mye plastemballasje som ble åpnet.
- Alt er nok hjemmelaget, men man kan ikke lage alle retter fra bunnen av hver gang med det volumet de har her, sa Robinson.
Velg en tag for type anmeldelse! En av disse:
Fredag drakk et glass Trapiche Sauvignon Blanc mens de ventet. Robinson fant ølutvalget skuffende tynt, men ei flaske Sierra Nevada Pale Ale dukket mirakuløst opp fra bakerst i kjøleskapet.
En enklere rett enn Mac'n'cheese er det vanskelig å tenke seg: Kokt makaroni gratinert med ostesaus. På Fedora serveres den med fire oster, og skjønt det ikke var enkelt å plukke ut fire distinkte ostesmaker, smakte det som det skulle. Makaronien var passe myk, mens osten ga en akkurat passe sprø og gylden smaks- og teksturmessig kontrast. Salaten var i kategorien frisk, men forglemmelig.
Porsjonene på Fedora er amerikanske. Mengden ris og bønner, ost, rømme og annet som var rullet inn i den myke tortillaen som utgjør stedets burrito, var mer enn rikelig for en hovedrett. Dessverre var den også noe pregløs i smaken.
Tallerkenen med hash browns, de revne, pannestekte potetene, var derimot like gode som noen Robinson og Fredag har fått over dammen. Sprø, saftige og riktig krydret.
Altmuligmannen bak disken hadde mye å tenke på før stengetid. Det ga seg blant annet utslag i at tallerkenene ble stående ganske lenge etter at to av stedets fem gjester hadde spist ferdig og bedt om en pause før desserten. Men Fedora er et uformelt og hyggelig sted å være, og stemningen ble ikke dårligere da to av husets hjemmelagde paier kom på bordet. Pecanpaien var så overdådig rik på søt og lett brent nøttesmak at Fredag bare ble sittende og sukke.
Robinsons Key Lime-variant hadde en perfekt sprø, rik paibunn, og en nydelig, kremet, nærmest fromasjaktig topp, med akkurat den riktige syrlige friskheten. Revet limeskall var fint på, men den hvite pyntekremen fra sprayboks kunne kjøkkenet ha spart seg.
- Sånt trekker bare ned. Ellers er jo denne paien som å bli teleportert til din favorittviner i USA, smattet Robinson.
robinson&fredag;@dagbladet.no