-Ikke spesielt stivt her, nei, sa Fredag i det Dagbladets utsendte rigget seg til ved et av de høye bordene på Oro bar og grill, vegg i vegg med gourmetrestauranten Oro, stjernerestauranten hvor Terje Ness igjen er å finne ved roret.
-Man kan til og med dingle med beina, sa Robinson, som var usikker på hvor vellykket det var.
Ansvaret til bar og grillavdelingen har Ness overlatt til kollega Rune Pal, og konseptet her er nettopp et uformelt alternativ til naborestauranten. Ingen hvite duker eller fancy oppdekning, snippen er løsere, prisene noe lavere. Og maten? Det gjensto ennå å finne ut.
Et glass Sancerre (99) ble anbefalt til Robinsons forrett, grillet kongekrabbe med estragon og lime (169). Fredag gikk for et glass Riesling (85) til sin andeterrine med appelsinkaramell (149). Krabba hadde fått en perfekt håndtering på restauranthusets nye kullgrill, den var saftig i konsistens og ren på smak.
-Tilberedt på denne måten overgår kongekrabben nesten hummer, smattet Robinson fornøyd. Fredag koste seg også med sin andeterrine. Den var kjøttfull og smaksrik og gled ned med Riesling og «karamell», som viste seg å være en søtsyrlig marmelade.
Smaksløker og forventninger var i høygir da hovedrettene kom på bordet.
Robinson hadde bestilt husets spesialitet, grillet svinenakke av Iberico bellota gris (239). Denne svarte grisen som til vanlig holder til i høydedragene mellom Portugal og Spania, sør på den iberiske halvøya, ender gjerne opp som eksklusiv skinke.
-Den fôres opp på eikenøtter, så det er klart det gjør noe med kjøttet, kunne servitøren fortelle.
Robinson betraktet skivene av rosastekt kjøtt og stusset et øyeblikk på om tallerkenen tilhørte Fredag som hadde bestilt «Dagens fra grillen», indrefilet av okse (239). Men nei, det var den iberiske grisen.
Robinson tok en munnfull og nøt. Jo, dette var kjøtt i særklasse.
-Ekstremt mørt. Og ekstremt saftig. Hvis det er sånn Storeulv tror de tre små grisene smaker, kan jeg lett forstå hans evigvarende jakt på lekkerbiskene, mente Robinson.
Ei flaske Muga Reserva 2005 fra Rioja (545) fikk akkompagnere hovedrettene, og passet ypperlig både til gris og okse. Fredags indrefilet var også mør og saftig og godt innhyllet i den karakteristiske røyksmaken som kullgrillen gir. Fløyelsmyk potetpuré akkompagnerte begge rettene, og dagens øvrige garnityr kom i små gryter til felles avbenyttelse, noe som passer fint inn i spisestedets rustikke profil. Løk med curry og rosiner, samt rødkål av den søte, kraftige typen matchet svinenakken perfekt.
-Men blir det ikke litt voldsomt til indrefileten, undret Robinson.
-Utradisjonelt kanskje, men absolutt godt, svarte Fredag.
-Rødkålen får meg til å tenke på tyske kneiper og tysk husmannskost.
-Jo, men dette må vi vel kalle elevert husmannskost, foreslo Robinson, som valgte å vrake desserten og i stedet avrunde med Dagens ostetallerken (129). Blant fire franske oster var høydepunktet en nesten flytende Saint-félicien.
Fredag gjorde også fransk sorti, med Dagens dessert (89), en kjøleskapskald og forglemmelig crème brûlée, som ikke sto helt i stil med resten av måltidet.
Men Robinson og Fredag var både lykkelige, mette og fornøyde ved måltidets ende. Og tilfredse med at restauranthuset Oro nå har godsaker å by på til både hverdag og fest.