Anmeldelse: Årets sommerbøker byr på mord, familiehemmeligheter og heftig lidenskap

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

Sommeren er høysesong for tjukke lettleste underholdningsromaner. Vi har tatt en kikk på hva forlagene tilbyr sine lesere.

Det er mye god underholdning, men ingen slående nyheter, og det hadde ikke gjort noe om noen snart lanserte en ny oppskrift for denne typen litteratur.    

Magisk hage

Hager har lenge vært et yndet tema i underholdningslitteraturen. Hemmelighetsfulle engelske hager i vakre herregårder. Den magiske hagen til britiske Santa Montefiore, for øvrig gift med Stalin-biograf Simon Sebag Montefiore, er ikke et unntak i så måte. Den tilhører herregården til det hippe London-ekteparet Miranda og David, som har flyttet på landet med sine to barn.

Magisk hage

« Tittel »

Sjanger

Forlag

Utgivelsesår

ISBN

9788283130553

Det vil si, finansmannen David pendler - til sin elskerinne, viser det seg - og Miranda skriver artikler og har liten tid både til barn og landsbyboere. Inntil det dukker opp en vakker og mystisk franskmann som tilbyr seg å få orden på herregårdens hage.

Montefiore følger oppskriften, og har laget en parallellhistorie tilbake til 1979. Det involverer en ulykkelig kjærlighetshistorie som har forbindelser til nåtiden, og til den vakre hagen. I en bok som ikke er av de mest spennende i sjangeren.

Nåtidshistorien er chic lit-aktig og underholdende nok. Men fortidshistorien går frustrerende langsomt, og plottet er skuffende forutsigbart.  

Sjarmerende og velskrevet

Vår egen feelgoodronning Siri Østli holder derimot høyt tempo. I sin fjerde roman har hun lagt handlingen til Kampen på Oslo øst. Der møter vi vakre, sjarmerende og vimsete My.

«Hagen i Hartington»

Sjarmerende og velskrevet

Heller ikke hennes ektemann er av det trofaste slaget, rik, selvopptatt og blærete som han er. My tar ham på fersken med barnepiken, og flytter inn i det rotete huset til sin skrullete, skjødesløse mor, som driver frisørsalong og har en haug med håpløse kjærester. Det er en ekstrem overgang fra det hippe kjendislivet hun levde med sin mann. I tillegg har hun en tilsynelatende perfekt storesøster, som er snerpete og sjalu.

«Stikkelsbærsøstre»

Dette er en sjarmerende bok, lettlest, humoristisk og velskrevet. Med et frodig persongalleri og en passe dose forviklinger, deriblant en håpløs dame fra barnevernet og en innpåsliten sladrepresse. Kjærlighet er det selvsagt også her, og noe alvor. Det ordner seg til slutt, både for den snerpete storesøsteren som ikke er så snerpete likevel, og for My, som viser seg å være mer enn bare vakker og vimsete.

Jeg blir igjen slått av hvor suverent Østli behersker denne sjangeren, selv om denne fjerde boka er preget av en viss materialtretthet.  

Menn i hovedrollen

«En guttebok (for menn og kvinner)», står det på coveret til nederlandske Bert Wagendorps «Tilbake til Ventoux». Det er noe så sjeldent som en underholdningsroman med menn i hovedrollen.

Menn i hovedrollen

Den er fortalt av den nyskilte journalisten og sykkelentusiasten Bart: Etter mange år møter han sine ungdomsvenner igjen, bestående av blant annet én kriminell og én potensiell nobelprisvinner i fysikk. Parallelt får vi tilbakeblikk til da de var unge, og alle var forelsket i vakre Laura. Hun forsvant på mystisk vis etter at femtemann i gjengen, den begavede poeten Peter, døde. Spørsmålet er hvorfor.

«Tilbake til Ventoux»

I likhet med Kurt Austs ferske krim «Dødt løp», står Tour de France sentralt i boka. Selv må jeg innrømme at jeg aldri riktig fikk grep om fortellingen, som liksom slentrer i vei.

Den er opprinnelig skrevet som et filmmanus, og her er mange gode enkeltscener. Men den mangler en sammenhengende story. Hemmeligheten som til slutt avsløres er hverken godt nok motivert eller bygget opp.  

Italiensk historie

For lesere som liker å fortape seg i historien, er Katherine Webb sterkt å anbefale. Hun er en habil bestselgerforfatter, og «Italienske netter» er hennes femte roman på norsk. Den er lagt til Italia, et yndet sted for sjangeren, der det anger av vin, oliventrær og kjærlighet.

Italiensk historie

Webb derimot, har en interessant vri. Hun har lagt handlingen til Puglia i Sørøst-Italia i 1920-årene. Et lutfattig område, utarmet av krig, der sultne arbeidsledige bønder kjemper mot styrtrike godseiere og en gryende fascistbevegelse. Dit ankommer unge britiske Clare med sin stesønn. Hennes langt eldre ektemann har et arkitektoppdrag for den nyrike oppkomlingen Leandro.

«Italienske netter»

Det er en spennende bok dette, med krimelementer, mord og farlig lidenskap. Den oppstår da Clare møter Ettore, en fattig bonde som kjemper mot de rike godseierne, deriblant Leandro.

Webb skriver godt. Hun dukker liksom ned både i de ulike personene og omgivelsene. Det er velskrevet, og det er grundig. Langt over gjennomsnittet i en ellers klisjefylt sjanger.

Mellomkrigstida

Lucy Foley har ikke spart på noe i debuten «Skjebnetimen». Der møter vi unge Kate som nettopp har mistet sin vakre ballerinamor i en flyulykke. Moren var adoptert, hun får nyss om hvem bestemoren kan være, og det bringer henne til Korsika, og den berømte og folkesky maleren Tom og hans mystiske fiendtlige barnebarn.

Mellomkrigstida

«Skjebnetimen»

Også her er det en parallellfortelling fra mellomkrigstida - en yndet tid i denne type bøker, dramatisk som den var. Her møter vi britisk aristokrati og kunstnernes Paris. Vi er i  New York, og med motstandsbevegelsen i Frankrike.

Det tar tid før Foley finner rytmen i denne boka, med de mange kryss-skift i tid og perspektiv. Men det går seg til - og ender i en oppslukende fortelling, som også er en glimrende turistreklame for vakre Korsika.

Lik Dagbladet Pluss på Facebook