Anmeldelse: Perspektivet er friskt, men «Frp - rett fra levra» har lite nytt å by på

Basert på samtaler med 80 nåværende og tidligere medlemmer av Frp, samt en håndfull forskere, pressefolk og politiske motstandere, har Dagbladets mangeårige politiske journalist, Gunnar Ringheim, fortjenestefullt skrevet bok om Frp's utvikling sett fra innsida – et perspektiv som gjerne glimrer med sitt fravær i valgforskerne og kommentariatets analyser.

Resultatet er en kronologisk og informativ beskrivelse av de mest sentrale hendelsene og konfliktene i Frp's levetid. Ringheim begynner der det hele startet: agitatoren Anders Langes legendariske tale på Saga kino 8. april, 1973. Deretter følger korte kapitler om det parlamentariske gjennombruddet, Carl I. Hagens maktovertakelse, politiseringen av innvandringsmotstanden, de ideologiske voksesmertene, brutale eksklusjonsprosesser, sexskandaler av ymse karakter, borgerlig brubygging, regjeringsforhandlingene, den krevende overgangen fra opposisjon til posisjon, for å nevne noen.

Litt skuffet

Ringheim får godt fram hvordan Frp, opprinnelig omtalt som en døgnflue, har gått fra å være latterliggjort og utskjelt til å bli akseptert og respektert.

Jeg er likevel litt skuffet over sluttproduktet. Å snakke med sentrale aktører er et godt utgangspunkt. Som eneste metode blir det fort mangelfullt. For det første er det lite nytt som kommer fram. Alle de viktige hendelsene tilbake i tid er allerede beskrevet i ulike biografier om sentrale FrP-politikere. Har du i tillegg lest avisa de siste åra, har du også fått med deg de nyeste hendelsene: bedre personkjemi på borgerlig side, den sandbergske parlamentarismen og Hagens lengsel etter anerkjennelse.

For det andre er boka nesten kjemisk fri for selvstendig analyse. Ringheim overlater analysen til informantene, som ikke lar sjansen gå fra seg til å fortelle om hvor stor takhøyde det er i partiet, hvor inkluderende og omsorgsfulle lederne er og at partiet har visstnok skal ha blitt mer liberalt den siste tiden. Påstander som lett lar seg tilbakevise ved å ta en titt på den forskningen som finnes.

Lite kontekst

For det tredje sies det veldig lite om den politiske og samfunnsmessige konteksten, noe som er nødvendig for å forstå hvorfor aktørene gjorde som de gjorde. Hagen bygde riktignok et levedyktig parti, men han kan ikke gis æren for de samfunnsforhold som har lagt til rette for høyrepopulismen: post-industrialiseringen, forvitringen av motkulturene, medialiseringen, innvandringen og den folkelig antielitismen. Skal man forklare «det største politiske eventyret i Norge», må disse forholdene drøftes mer inngående.