Anmeldelse: Få skriver så følsomt om sorg og omsorg som Eivind Hofstad Evjemo

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

En multihandicappet søster ringer hjem fra institusjonen:

«Hun er trist i telefonen. Bare jeg kan høre det./[...]Vi har mislyktes med å forklare henne at dette ikke lenger/ er hennes hjem./ Når hun sier, jeg vil hjem, svarer jeg:/ Men du er jo hjemme./ Pusten i telefonen.»

Smerten etableres umiddelbart i Eivind Hofstad Evjemos «Kvelningsminner.» Boka er forfatterens fjerde, og hans første diktsamling. For «Vekk meg hvis jeg sovner» (2009) fikk Evjemo Tarjei Vesaas' debutantpris. Siden har han skrevet det som er blitt betegnet som en kommuneroman (2012) og en 22. juli-roman (2014).

Steg tilbake

I årets bok tar Evjemo formmessig et steg tilbake mot debuten. Førsteboka var en roman, men komponert av erindringsbilder. Så også årets bok, der episoder og minner presenteres vekselvis i kortprosa, eller i mer klassisk og knapp diktform. Tematisk forfølges samme spor som tidligere:

Steg tilbake

Sorgen, den personlige og kollektive, familien og gården, mennesket og institusjonen, er grunnelementer.

Det konkrete og hverdagslige dominerer. Jegets blikk hviler på søsteren, på familien; «Mamma er oppe og går. /Pappa er oppe og går,» og på institusjonslivet­ med leverpostei i biter, krangling om saccosekken, og overteipede brannalarmer fordi kommunen er lei av falske utrykninger.

De mest prosaiske situasjoner formidles følsomt og vakkert.

Enkelte setninger er kursiverte. Kursiveringene peker mot et formelspråk, som når de ansatte i institusjonen sier de har «holdt henne [søsteren] litt fast.»

Litt fast? Det er et slags falskt pyntespråk Evjemo retter oppmerksomheten mot. Ekstra sårt blir det når de nærmeste adopterer dette språket. Som når bror sier til søster i sitatet innledningsvis: «Men du er jo hjemme.»

Nært

Samlingen har flere seksjoner og det som først ser ut til å være én fortelling, om søsteren, blir flere. Vi får glimt fra barndom, fra en reise til Baku, fra et asylmottak. Disse diktene er mer abstrakte, og ofte mer diffuse, og gjør samlingen mindre stringent enn den kunne vært. Det er jegets sansninger knyttet til søsteren som er best utviklet, i tanke og språk.

Nært

Samlingen bindes likevel sammen av et jeget, av utforskningen av språk - ikke bare institusjonsspråk, men andre maktspråk som politikerspråk - og av Evjemos sterke stemnings- og billedskapende evne.

Bildene kan være dristig enkle, som når kroppen sammenliknes med et skip, men oftest er de slående. Det er også setningene, som effektivt etablerer atmosfære: «Det ble sommer.» Eller: «Jeg våknet av sorg.»

Det fåfengte

Evjemos tekster er refleksive, visuelt vakre og tilgjengelige. De speiler en følelse av det fåfengte, enten det gjelder å hjelpe barnehjemsbarn i Baku, eller søsteren. Erkjennelsen av at lillesøsteren «har kommet helt fram» piner jeget:

Det fåfengte

«Det finnes ingen ettermiddag å se frem til, ingen overgang for dette til noe annet.»

«Kvelningsminner» er en berørende bok om erfaringer som gjør vedvarende og kvelende vondt, om «minner som ikke har noen plass og fremdeles venter i kroppen».

« Kvelningsminner »

Eivind Hofstad Evjemo

Sjanger

Forlag

Cappelen Damm

Utgivelsesår

ISBN

9788202504502
Lik Dagbladet Pluss på Facebook