||| ALBUM: På dette tidspunktet i Backstreet Boys' karriere får man følelsen av at de gir ut plater fordi de ikke vet hva annet de kan gjøre. Solokarrierene har dabbet av og kjendisbladene bryr seg ikke lenger.
Men gutta har familier å fø, og heldigvis for Nick, Howie, A.J og Brian finnes det fortsatt horder av tretti-og-noe gammelfans, som dør etter å gjenoppleve tenårenes uskyldige popkåthet.
Derfor har BB laget plata de tror fansen vil ha, med pløsete pop/r&b-komposisjoner;, banale harmonier, tsjugg tsjugg tsjugg-rytmer og ballader der Nick kan utfolde sitt alkishese føleri.
Det er akkurat som i '99, og det må ha plaget gutta litt, for de har åpenbart tenkt at «oi, her var det mye retro, la oss slenge inn et hypermoderne grep» og kontaktet autotunekongen T-Pain.
Backstreet Boys
Plateselskap
Like pinlig som «old habits die hard»-tatoveringen Nick flasher i albumcoveret.