LÅT: Lydverket laget for en tid siden en briljant reportasje om gitarriffet som fenomen - konklusjonen til mange av stjernene som ble intervjuet var at gitarriffet var en utdøende kunstform.
Vel, da får vi vel si takk til Øystein Greni som med «Epic Scrap Metal» gjør et mer enn anstendig forsøk på å legge den ballen død for en stakket stund.
Hovedriffet kaster seg hodestups inn i AC/DC og «Back in Black»-land, mens produksjon- og lydmessig kikker vi enda litt lenger tilbake i tid. Nemlig i overgangen mellom 60- og 70-tallet, hvor enkelte skar opp høytalerelementene sine for å få den riktige vrengen på gitaren.
BigBang
Plateselskap
Det låter ulmende og organisk som alltid. Sangen ligger i perfekt groove-tempo, trommene er store som hus og Greni synger tilbakelent som en autoritær rockepredikant. I siste halvdel sklir låten ut i noe som kan høres ut som en jam mellom Deep Purple og The Who, med stampende orgeltoner og svevende gitarmelodier.
Forbilledlig oppladning til neste ukes albumslipp.