ALBUM: Mike Skinner akter å legge ned sitt The Streets-prosjekt med denne femteplaten, noe som i utgangspunktet ikke virker helt ulogisk.
De siste årene har tross alt britens gutteromsrap føltes stadig mindre relevant og stadig mer stivnet og uinspirert.
Derfor er det noe uventet at «Computers and Blues» er blitt en ganske engasjerende utgivelse, ja, det føles rett og slett litt vemodig når Skinner «pakker ned kontoret» på albumets sistelåt.
The Streets
Plateselskap
Et par grelle feilskjær (som «Going Through Hell» og «Without Thinking») forstyrrer helhetsinntrykket, men dette er likevel den beste The Streets-platen siden «A Grand Don?t Come For Free».
Lite er riktignok nytt, der Skinner tumler rundt i stonerfilosofi, grimete kjærlighetsblues og observasjoner av hvermannsen på puben — over spinkle rytmer ikledd gitarer, noen soulsamplinger og et par hooks i grenselandet mellom fengende og harry.
Skinner har selv uttalt at «Computers and Blues» skal være «dansemusikk man skal drikke te til». En smått deprimerende og regressiv kunstnerisk ambisjon, selv om beskrivelsen er veldig treffende og resultatet faktisk er overraskende tiltalende.