Hjernen er alene, synger DeLillos. Men nei, det stemmer ikke. Hjernen er omgitt av skarpsindige forskere som fravrister den stadig flere av dens dype hemmeligheter.
Som Kaja Nordengen skriver i sin bok «Hjernen er stjernen»: «Det forskes sene kvelder, netter og helger rundt om i verdens laboratorier for å kunne gi deg svaret på hvordan informasjon lagres i hjernen. Hva skjer når vi trykker på lagreknappen?»
De fleste av oss tar hjernens omfattende aktiviteter som en selvfølge. Men vi aner at de er kompliserte. I motsetning til hjertets funksjon. «For hjertet er livet enkelt,» har vi lært av Karl Ove Knausgård. «Det slår så lenge det kan. Så stopper det.»
Lenge trodde menneskene at hjertet var kroppens hovedsete og at sjelen hadde tilhold der. Først på René Descartes tid, altså på 1600-tallet, forsto man at det var i hjernen det foregikk. I kontakten mellom hjernens 100 milliarder hjerneceller oppstår «glede, forelskelse, forakt, hukommelse, læring, musikksmak og preferanser,» som Kaja Nordengen skriver.
Og som hun nøktert slår fast: «Hvis du er hjernedød, er du død.» Ingen har hittil klart å transplantere en hjerne. Hvis det hadde latt seg gjøre, hva ville i så fall skje? Ville vi forandre personlighet, få en annens minner, erfaring og sjel med på kjøpet? «Hjernen kan ikke byttes ut, uten at personen også byttes ut.» Hjernen er kroppens «eneste uerstattelige organ,» forteller hun.
Kaja Nordengen
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
Kaja Nordengen (29) må være en slags wonder woman innen norsk nevrologi. Hun har tatt en doktorgrad på hjernen og har allerede undervist på universitetet i åtte år, parallelt med hjerneforskning. Fra første setning opplever vi at hun behersker sitt stoff til fulle. Hun er i stand til å formidle kunnskapen videre uten at hjernen slår krøll på seg hos leseren.
Man kan lure på hva som har gjort at naturvitenskap på mange nivåer er blitt så populært i vår tid, ikke minst gjennom bøker om menneskets fysiologiske utviklingshistorie. Fortellinger om tarmer, skjelett, hud, lunger, blod, gener og diverse indre og ytre organer blir nærmest bestselgere.
Kanskje har det noe å gjøre med behov for viten i en epoke der man føler at mye står på spill. Miljøkrisen berører mange sider ved menneskelivet. Naturens forandringer står sentralt, og den er selvsagt vi en del av. Skal vi unngå en katastrofe, må i hvert fall menneskenes kollektive hjernevirksomhet fungere - bedre enn i dag.
Uten å bli verken metafysisk eller spekulativ skriver Nordengen også et kapittel om sjelen. «Men hva er sjel? Hvis sjelen er ‘jeg-et’, altså summen av det vi tenker, føler, tror og gjør, så er det ikke langt unna det vi kaller personlighet.»
Denne personligheten, som altså er skapt i hjernen, er et produkt av arv og miljø. Den utvikles som et samarbeid mellom alle delene i det instrumentet vi har under topplokket. Vi kan forandre oss, men bare i liten grad. Nordengen forklarer at «det vi oppfatter som personlighet er overraskende stabilt». På godt og vondt.
Som et råd i den forbindelsen, skriver hun om muligheten til å ønske seg spesielle egenskaper ved en samboer: «Vaner kan endres hele livet. Er det imidlertid veldig fundamentale endringer du ønsker ved din kjære, så bør du kanskje vurdere å enten svelge noen kameler eller rett og slett finne en annen.»
Her opptrer altså hjerneforskeren som samlivsrådgiver. Hun skriver ikke bare instruktivt og populariserende pedagogisk om sitt kompliserte tema. Hun bruker også anskuelige eksempler, både fra hverdagssituasjoner og populærkultur. Når vi har lest bokas drøyt 200 sider, forstår vi mer av hvordan alt vi tenker, føler og gjør er et produkt av funksjoner i hjernen.
Vi aner også hva som foregår når vi drikker, spiser, assosierer, har sex, ruser oss, finner fram i geografien, eller får hjernen skadd på forskjellig vis. Vi vet mer om intelligens, kreativ aktivitet og personlighetsforstyrrelser. Hjernen kan være vår venn, men også vår fiende. Eller som Nordengen sier det: «Hjernen er deg.»
Litt skremmende, men først og fremst er forfatterens entusiasme smittende. Hun har kort sagt hjernen på hjernen.
På vegne av flere koster vi til slutt på oss et sitat fra poeten Robert Frost: «Hjernen er et fantastisk organ. Den begynner å arbeide straks du slår øynene opp om morgenen og gir seg ikke før du kommer på jobben.»