Det er helt nødvendig å begynne med litt historie. Høsten 2011 åpnet det som skulle bli et unikt restauranthus i norsk sammenheng. Stjernekokken Terje Ness flyttet inn i et ambisiøst nybygg med Aker Brygges beste beliggenhet. Erfarne Ness var overbevist om at loftet skulle bli Oslos råeste gourmetrestaurant, med to stjerner i Michelin-guiden. Samtidig åpnet Ness og makker Rune Pal sjømatbrasseriet «Onda Sea» og orientalske «Onda Asia», alle tre under samme bølgeformede tak. Nå har Ness trukket seg ut, og Pal driver Onda videre.
Brasseriet lever fortsatt i beste velgående, det er også der utsikten er. Men Onda Mezzanine, Oslos dyreste med en pris på mellom 3000 og 4000 per hode, er så godt som lagt ned. Eller som hjemmesiden formulerer det: Den er «åpen på forespørsel». Og den asiatiske avdelingen er nylig byttet ut med italiensk. Kanskje ikke så rart, når det er flere råsterke orientalske konkurrenter på Tjuvholmen.
- Buona sera!
Robinson og Fredag skvatt til idet den ivrige servitøren spratt mot dem. Ut av anlegget strømmet italienske svisker på diskovolum.
Og nei, det er ikke rødrutete duker på bordene og en grov steinovn i hjørnet. Innredningen er den samme: glassflater, limtre og skandinaviske møbler.
- De skal ha for å prøve å innbille meg at jeg er i Roma, men det blir litt stilkrasj. Minimalistisk eleganse møter italiensk sirkus.
- Mon tro om matkonseptet er mer forståelig, humret Robinson.
Menyen består av 15 retter til rundt hundrelappen. Spiseparet ba om råd for å komponere et godt måltid. Da de etter oppfølgingsspørsmål nummer fire bare hadde fått ulne svar, ga de opp og gikk for kokkens delemeny.
Først kom skagenrøre, tunfiskcarpaccio, laksesashimi og blekksprutsalat.
- Salaten er helt nydelig, ulik alt annet jeg har smakt. Blekksprutkjøttet er mørt og saftig. Og de små olivenene helt himmelske, roste Robinson.
Fredag mumlet noe om at hjemme-laget skagenrøre er bedre, men ble vilt begeistret for laksesashimien med appelsinsaus og sjøgress.
- God start, konkluderte Robinson. - Selv om jeg ville unngått å la dill spille en så sentral rolle i halvparten av forrettene. Skagenrøra klarer seg ikke uten, men tunfisken burde de løst på en annen måte, siden de serveres sammen.
Spiseparet fikk en smaksrik chianti i glasset, Castello del Trebbio, for å matche brettet med pølse, skinke, parmesan og mozzarella.
- Det går rykter om at det kommer trallende trubadurer til bordene her, sa Fredag og ble avbrutt, heldigvis ikke av en musikant.
- Hovedretten tilbereder vi på den, sa servitøren og pekte ut på en solid trekullgrill.
Til bordet kom entrecôte, svinenakke og kylling. Helt enkelt servert med bearnéssaus og potetsalat.
- Svinekjøttet er virkelig nydelig. Det er mørt og nesten søtlig og salt på samme tid, perfekt mot den karakteristiske grill-smaken, roste Robinson.
Entrecôten var god, kyllingen grei. Grei var også avslutningen, en sjokoladekake med is og bær.
Alt er ikke tipp topp på nyåpnede Onda Bar & Grill.
- Det kan man heller ikke forvente etter så kort tid med nytt konsept, sa Fredag.
- Men apropos konsept. Nå har vi spist asiatiske forretter, italiensk spekemat og grillet kjøtt. Det overrasker meg at de ikke vil rendyrke grillkonseptet, som de er klart best på, sa Robinson.
- Eller rett og slett utvide sjømatbrasseriet, som allerede har vist at det kan svømme.
robinson&fredag;@dagbladet.no
Velg en tag for type anmeldelse! En av disse: