Diplomati er ofte hyllet inn i et slør av mystikk og hemmelighold. Når man leser «Kina vs. Norge», Kjell Arild Nilsen og Helge Øgrims gjennomgang av 65 års norsk diplomatisk omgang med Folkerepublikken Kina, kan man henfalle til en slem forklaring på hemmeligholdet: Diplomatisk amatøreri tåler dårlig dagens lys.
Som lesning er det er underholdende — hvis da ikke dette diplomatiet hadde vært definert som så livsviktig. Isfronten mellom Norge og Kina framstilles gjerne som vår tids største utenrikspolitiske utfordring.
Bakgrunnen for Norges tilløp til «kowtow», dvs. respektfull kneling for kineserne, er naturligvis Kinas raskt voksende økonomi, verdens nest største målt i BNP. Det norske næringslivet klager stadig over tildelingen av Nobels fredspris i 2010 til dissidenten Liu Xiaobo. Forfatterne er — heldigvis — forbilledlig klare på at Norge aldri må ofre troverdighet og internasjonal prestisje ved å gi etter for press fra Kina.
Mest ytterliggående er teorien om at kineserne kan ha avlyttet Nobelkomiteen og derfor utsatt norske politikere for press i forkant av tildelingen. Her er boka på sitt svakeste, men som forfatterne selv er inne på: Det er problematisk å skrive historien mens den utspiller seg.
Ettpartistaten har aldri vist noen utpreget vilje til å forstå «vestlige særegenheter» som presse- og ytringsfrihet.
At våre utsendinger til Beijing ikke alltid har vært på høyden i sine rapporter hjemover, framgår av arkivmaterialet forfatterne har hatt tilgang til. Opptakten til kulturrevolusjonen i 1966 ble knapt nok rapportert av den norske ambassadøren. At sultkatastrofen som tok over 40 millioner menneskeliv under «Det store spranget» på slutten av 1950-tallet ble underrapportert, må tilskrives streng regi fra kinesisk UD, som tok utenlandske diplomater med på guidede turer på landsbygda.
I rettferdighetens navn må det sies at heller ikke alle utenlandske journalister klarte å rapportere noe sant bilde av Kina. Folk ble lurt trill rundt. Innrømmelsen gjelder også bokas forfattere, daværende rettroende maoister med stjerner i øynene og Mao-merke på jakkeslaget.
Vi konstaterer med denne boka at beundringen har fortatt seg.
Kjell Arild Nilsen og Helge Øgrim
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN