Minimalisme er på ingen måte fortellerstrategien til chilenske Isabel Allende, som debuterte med «Åndenes hus» (1984), kalles dronningen av magisk realisme, og har solgt 65 millioner bøker på verdensbasis.
Årets roman åpner hun på maksimalistisk vis, med en fire linjer lang og mettet setning, godt ivaretatt av oversetterparet Risvik. Dermed er Allendes nye eventyr om livslang kjærlighet i gang, og det overvelder. På den gode og ikke fullt så gode måten.
Innenfor denne enkle rammefortellingen folder en frodig historie seg ut. Den springer tilbake til 1939, da lille, jødiske Alma sendes fra Polen til USA for å unngå nazistene.
Vel fremme hos tanten og onkelen i San Fransisco forelsker hun seg i sønnen til familiens japanske gartner. Ichi. Et spesielt vennskap utvikler seg, men etter japanernes bombing av Pearl Harbor i 1941 forvanskes forholdet. Japanerne i USA blir uglesett og internert i leire. Det blir starten på en kronglete vei for Alma og Ichi.
Allende vil rette et kritisk lys mot sider av USAs historie, som den uverdige behandlingen av japanske innbyggere under krigen, og sveiper dessuten innom aids, selvmord, barnepornografi, behandling av innvandrere og gamle folk. Boka er litt om mye og mange.
Den tipper også tidvis fra det rørende til det sentimentale, og fra det allmenne til det stereotype. En ting er gjenkjenneligheter i språket, klisjeer. Verre er det når leseren gjetter handlingen, såpass forutsigbar kan romanen være. Selv menneskegrupper er Allende nær ved å stereotypisere - som de utnyttede øst-europeere, de forretningssmarte jødene, de asketiske japanerne osv.
Romanen er ujevn, men Allende er fremdeles en morsom beretter med nese for de pussige så vel som trøblete sidene av livet. En livsbejaende forteller som smører litt godt på.
Isabel Allende
Sjanger
Forlag
Oversetter
Utgivelsesår
ISBN