Vær forberedt på kaos når du møter denne gjengen

ALBUM: Etter et drøyt tiår med Animal Collective-plater bør man være ganske klar over hva man får: Et mer eller mindre poppreget kaleidoskopisk kaos.

Kvartetten er den musikalske ekvivalenten til fire femåringer som høye på sukker løper rundt i stua med alle lekene sine — søte og fulle av smittende entusiasme når man har overskudd, men oppmerksomhetskrevende og ganske slitsomme på slutten av en lang dag.

Trenger popbalanse Etter hektisk eksplosive «Strawberry Jam» (2007) finjusterte de popbalansen med forrigeskiva, svært vellykkede «Merriweather Post Pavilion» (2009).

På «Centipede Hz», der fjerdemann Deakin er tilbake etter noen års pause, mestrer de den dessverre ikke like godt i de mest energiske låtene.

Relativt behersket Til gjengjeld holder siste halvdel av plata et behersket tempo, der spor som «New Town Burnout» og «Pullout» får vise at gruppa kan finne harmonier selv om sangstemmene er i høyspenn.

Dessuten sjarmerer både «Today's Supernatural» og «Rosie Oh», sistnevnte med en frisk, psykedelisk blanding av Elephant 6-naivitet og Beatles-vokal.