Anmeldelse: Øystein Lønn er krassere enn på lenge, i høyaktuell roman

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

I mange år var Øystein Lønn «forfatternes forfatter;» den litterære begavelsen ukjent for det brede, lesende publikum. Novellesamlingen «Thranes metode» fra 1993 satte en stopper for det. Boka fikk Bragepris og Kritikerpris, ble filmatisert, og etterfulgt av «Hva skal vi gjøre i dag og andre noveller,» som fikk Nordisk Råds Litteraturpris i 1996.

Nå, femti år etter debuten og i sitt åttiende år, er Lønn ute med ny roman. Men den som hadde ventet en konturløs, mild, aldrende observatør må tro om igjen. I «Fluktens nødvendige blindveier» er Lønn krassere enn på lenge.

Syndere i sommersol

Det begynner på fredsommelig vis. To elskere møtes 23. august hvert år og tilbringer tre dager sammen i en liten by ved Skageraks bredd. De samtaler, de elsker, de sykler. De veksler noen ord med stedets ulike aktører, som tar imot dem med gjenkjennelse og vennlighet, nesten kjærlighet.

Syndere i sommersol

I elleve år har Helen og Svend møttes. Hun er en berømt, gift bratsjist, han jurist i politiet, med ansvar for flyktninger. Nå skal en viss Eds sendes ut. Eds som også Helen kjenner, intimt.

Den snarlige utsendelsen gnager i Svend disse dagene, som bare skulle være solfylte og begivenhetsløse. Elskernes forhold skurrer. De er begge på vei, i flukt mot et annet sted.

Flyktninger

Lønn forteller med sedvanlig ro og knapphet. Han lar blikket sveipe innom et knippe skikkelser på stedet. En sigarselger, en hotellvert, en gammel urmaker som tidligere skjulte flyktninger. Flere har perspektivet, i kortere eller lengre øyeblikk. I tillegg til Helen og Svend, er lensmannen Tom den vesentligste.

Flyktninger

Tom er Helens bror. Familien hans adopterte Helen da hun kom som flykning til Norge for trettifem år siden. Tom og Svend kjenner hverandre gjennom arbeidet. I løpet av disse augustdagene endres alt for trioen. De innhentes av en historie om svik og flukt. Men også om anstendighet.

Lønnlig Lønn

Lønn er en hemmelighetsfull beretter. Stilen økonomisk og finslepen til det perfeksjonerte. Overflødigheter finnes ikke. Tvert om tar det ufortalte og usagte stor plass i romanen. Lønn skriver i en modernistisk tradisjon, der konsentrasjon i tid, bevegelse i rom - mellom ulike bevisstheter - og «nonevent» er gjengs.

Lønnlig Lønn

Romanene hans er da også blitt kalt handlingsfattige. Det skjer tilsynelatende ikke mye i «Fluktens nødvendige blindveier» heller. Svend driver litt på egenhånd, gåtefulle samtaler føres, paret sitter ved stambordet eller ligger i sengen. Før fortellingen er over, har likevel dramatiske omveltninger skjedd.

Lønns lønnlighet er et signaturtrekk ved forfatterskapet. Kanskje derfor har Lønn flere ganger lent seg på krimsjangeren. Det gåtefulle, tildekte og usagte er dominerende.

Samtalene som Helen og Svend fører oser av det, er springende, og kan være frustrerende for leseren: «Jeg skal levere et brev,» sa han. «Til hvem?» «Han skal utvises.» «Hvem skal utvises?» «En bekjent,» sa Svend. «Hvorfor det?» «Dette vet du.»

Diagnoseroman

Slik dialogene er fylt av det tilbakeholdte, av det aktørene men ikke leseren vet, bærer også handlingen preg av det ufortalte. Den kan virker springende, med tomrom som gir snev av det absurdistiske. Romanen er skapt av øyeblikk som ikke nødvendigvis er lette å sette sammen til et fullstendig opplyst hele.

Diagnoseroman

Samtidig er romanen tydelig som samfunnskommentar. Som før knytter Lønn en eksistensiell og politisk tematikk sammen. Det handler om enkeltmennesket, og det handler om vår egen tid. Romanen handler om oss.

Oss mellom 40 og 50, «som har fått det meste uten omkostninger.» Om oss nordmenn, den norske rikdommen, «de blåbrune klanene». Grumset i vår tid, hyllet inn i sørlandsk sollys. Avsmaken for det som skjer «i kuldens tid», «i uberørthetens tid», og ikke minst «i massefluktens tid. I flyktningenes tid».

Cool

Fluktens mange avskygninger berøres i romanen. Den personlige og massenes. Boka stiller krav til leseren og kan med fordel leses om igjen. I dette ligger bokas fremste kvaliteter. Den er konkret til det ubehagelige, og rik på mysterier. Stilistisk kjølig, vakkert beskrivende, krass. «Cool», har norsk biografisk leksikon tidligere kalt stilen. 

Cool

«Fluktens nødvendige blindveier» er en interessant og uhyre velformulert roman om anstendighet, medmenneskelighet og kjærlighet, og et fint tilskudd til et av våre mest verdifulle og markante forfatterskap.

« «Fluktens nødvendige blindveier» »

Øystein Lønn

Sjanger

Forlag

Gyldendal

Utgivelsesår

ISBN

9788205493148
Lik Dagbladet Pluss på Facebook