Å utrydde sivilisasjonen er en så høyt elsket fortelling at man skulle tro det var noe galt med oss mennesker. Det er også en fortelling som lar seg variere i det uendelige gjennom filmer, bøker, tegneserier og dataspill, selv om grunnbestanddelene alltid er på plass: Noen tar seg fram gjennom ruinene av kjente steder, mens det gradvis går opp for dem hvilke uhumskheter som har funnet sted.
Flu Hartberg
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
Flu Hartbergs hvem, hva og hvor er både originale og veldig norske. Oslo er jevnet med jorda, og en av de få overlevende er vår helt, den høyrevridde nettdebattanten Jarle.
Ikke lenge etter at han har konkludert med at muslimske terrorister står bak, snubler han over Ludvig: SV-velger og miljøaktivist iført kronisk sykkelhjelm og god tro. Den usannsynlige duoen manøvrerer seg gjennom det som er igjen av hovedstaden mens de naturlig nok går hverandre på nervene. Noen vil kanskje tolke det som en parodi på apokalypsehistorier generelt, men serien finner seg godt til rette i sjangeren.
«Moderator» har gått som føljetong i Dagbladet fra 2014 til 2016, og fans av eldre føljetongserier som Tintin og Sprint vil gjenkjenne hvordan Hartberg avslutter hver side med en punchline eller en liten cliffhanger i historien. Dagbladet er også hjem for Hartbergs stripeserie «Fagprat», som konsekvent har vist seg å være blant de mest kunstnerisk ambisiøse og originale seriene som har blitt trykket i en større norsk avis.
Med tanke på hvor godt Hartberg mestrer det korte formatet, har de lengre historiene hans vært heller underveldende. Slik er det også med «Moderator», som føles litt sammenrasket og ikke alltid gjennomtenkt.
Kombinasjonen av Jarle og Ludvig er en god idé, og de er begge svært gjenkjennelige stereotyper fra den norske offentligheten. Hartberg vier mye plass til diskusjoner dem imellom, men det blir aldri snakk om at de virkelig får bryne meningene sine. Jarles brune tankegods og Ludvigs snillisme virker mindre som ekte standpunkt enn som et litterært grep som automatisk lar dem irritere hverandre. Historien faller fra hverandre med små knirk og stønn etter hvert som den nærmer seg slutten, og det er iblant tydelig at episodene har blitt skrevet og publisert fortløpende.
På veien har «Moderator» servert noen fine visuelle punchlines fra et postapokalyptisk Oslo (et utbombet Tronsmo; folk drikker fortsatt øl på Last Train; en hovedstadsnarkis overlever alt), og måten Hartberg snur flyktningkrisen på hodet er blant bokas smarteste og mest elegante grep.
For å være laget av en tegner som elsker å eksperimentere og utbrodere (Flu Hartberg er alumn fra det toneangivende Dongery-kollektivet) er «Moderator» likevel – med unntak av noen større, actionfylte tablåer – nokså visuelt uinteressant. Blasse brun- og gråtoner dominerer naturlig nok i katastrofeområdet hovedstaden har blitt, mens lengre dialoger i liten grad varieres i rutene.
Boka inneholder noen emosjonelle stikk som treffer, men frigjort fra føljetongformatet og plassert mellom to permer trer svakhetene klarere fram.