||| ALBUM: Regnværslyder, slentrende pappeskerytmer, fingre som plukker på stålstrenger, Albert Åberg-vignett-aktige pianoakkorder og gutteromsklang.
Det er ikke til å ta feil av, lyduniverset på «Disko» har tydelig Kim Hiorthøy-signatur.
Multikunstner Drivan er illustratøren, elektronikaartisten, billedkunstneren, filmskaperen og danse- og koreografistudenten sitt nye bandprosjekt.
Her har han fått med seg tre venninner: finske Kristiina Viiala og svenskene Louise Peterhoff og Lisa Österberg.
De bidrar som medkomponister og sangere.
Skakk og trolsk Resultatet er en skakk og dempet popmusikk.
I bunnen ligger Hiorthøys trolske morgenstemninger som vått høstløv, over duver melankolske melodier og absurde tekster på svensk (blant annet noe om å bake små trøyer inn i et brød).
Drivan
Plateselskap
Noe minner om Stina Nordenstam, noe som en lo-fi-versjon av Anna Järvinen.
Men først og fremst er «Disko» blitt en særegen og rar — både i ordets svenske og norske betydning — popversjon av Hiorthøys musikalske verden.