ALBUM: Når Wayne Coyne bestemmer seg for at Flaming Lips skal lage en coverplate av HELE Beatles? «Sgt. Pepper?s Lonely Hearts Club Band» og i tillegg skal gjøre det med TRETTI gjesteartister, tenker man i utgangspunktet at det bare kan gå to veier:
1. Det er genialt. Fantastisk. Grensesprengende som «The Soft Bulletin» og «Yoshimi Battles the Pink Robots».
2. Det er grusjævlig.
Førsteinntrykket heller mot nummer to.
Albumet, Flaming Lips? fjortende, er en kakafoni av stemmer og svisjing og svosjing og klimpring og kakking og tromming og spraking.
Det er som om absolutt alt som kan lage lyd på et barnerom har funnet veien inn på plata.
Men etter hvert får man dratt gardinene til side og det åpenbarer seg noen diamanter.
Fantastisk jeg-synger-med-gauling på «With a little help from my friends», nydelig susing på «Suzy in the sky with diamonds», skjørvakker vokal på «She?s Leaving Home».
Bare dumt det må så mye graving til for å finne gullet.
Flaming Lips
Plateselskap