Anmeldelse: Vidar Busk uten filter

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

BOK: Du skal være bra «ute» om du ikke har fått med deg at en av Norges beste gitarister, uansett sjanger, heter Vidar Busk - fra Langesund, nå bosatt på Eidsvoll via Florida, Oslo og Skien.

Norge er ikke bortskjemt med rockbiografier, men denne sommeren og høsten kommer først «Balladen om Busk» og snart «Hellbillies 25».
Begge kjenner Norge fra innsida etter endeløs turnering, men utgangspunktet er ganske forskjellig.

«Rockumentar»

Forfatteren kaller «Balladen om Vidar Busk» en «rockumentar» og ikke en tradisjonell biografi.

«Rockumentar»

Ikke er det en samtalebok, heller, til det er hovedpersonen for fåmælt.

Men - gjennom samtaler og research gjennom fem år prøver forfatteren å skape et troverdig bilde av en av de mest spennende og myteomspunne musikerne det norske bluesmiljøet har avlet, en som kompromissløst har gått sine egne veier, men som tilsynelatende alltid finner tilbake til bluesen.

Og sjøl om han ikke alltid har vært lojal mot bluesen, har han betydd mer enn de fleste for å spre musikkformen i Norge.

Rus og kjærlighet

Underveis innhentes Busk av spøkelser fra fortida, og han baler med rus, et brokete kjærlighetsliv, smadrete hotellrom, hyppig bytte av managere, mer eller mindre vidløftige plateinnspillinger og liveshow som det snakkes om i årevis etterpå.

Rus og kjærlighet

« Tittel »

Sjanger

Forlag

Utgivelsesår

ISBN

9788203294938

Han har levd et rock'n'roll-liv.

Geni og surrehue

Jeg tror ikke noen blir helt klok på denne mannen, som - trolig utilsiktet - har en slags mytisk aura rundt seg. Han er et geni når han har en gitar på magen og et surrehue når det kommer til praktiske ting - som å betale regninger eller skatt. Det er så «ute» at det er morsomt,eller kanskje heller tragikomisk, men det kan til en viss del forklares. Hele ungdomstida sto han på scenen i USA, uten å tenke på noe annet enn å spille.

Geni og surrehue

«Balladen om Vidar Busk»

Han er nok bare «et elskelig svimevesen», som tidligere bakmann Gunnar Grinaker uttaler.

Holien lykkes så godt det trolig lar seg gjøre å tegne et bilde av mennesket Vidar Busk - og uten at han blir famstilt som den tegneseriefiguren han ønsket å være.

Analytisk

Forfatteren går analytisk til verks, og forklarer Busk gjennom samtida og gjennom kretsen rundt ham - de som gang på gang får ham på beina og redder ham. «Balladen om Vidar Busk» kunne vært en spenningsroman, så mangefasettert, vilt og fascinerenbde har livet hans vært. Men - dette er virkelighet, om enn noe sminket.

Analytisk

Hvem skulle tro at ei bok på 350 sider om en norsk bluesgitarist kunne bli en pageturner?

En del av forklaringen kan selvfølgelig være at anmelderen kjenner enkelte av historiene fra før, etter mange år i bluesmiljøet. Boka gjør det lettere å forstå de valgene han har gjort - og musikken får en annen dybde.

Det blir litt som å sette på hele cd-en, etter å ha hørt bare et par tilfeldige spor. Bildet blir med en gang mer komplett.

Anekdoter

Er dette så ei bok som er skrevet bare for bluesmenigheta? Selvfølgelig blir det en del nerding og anekdoter som kanskje er morsomst for de innvidde, men med sine litterære kvaliteter og tidvis maleriske beskrivelser av musikk, makter forfatteren å gjøre det både spennende og fascinerende for alle som er interessert i norsk musikk, uavhengig av sjanger.

Anekdoter

Kronologisk

Forfatteren skildrer Vidar Busks liv kronologisk, fra han startet sitt første band med tre kamerater som tiåring, uten at noen av dem  kunne spille.

Kronologisk

Han skriver om tilfeldighetene som gjør at han tidlig bytter fra bass til elgitar, hvordan han etter en ydmykelse på skolens scene sitter hjemme og øver og øver for å bli bedre (hans personlige «Crossroads») om faren Arnljots oppofrende rolle som sjåfør og «manager» (fordi Vidar endelig interesserte seg for noe) og hans første tv-opptreden med Knut Reiersrud i 1991.

Ungdomstida forsvant

Vi får videre vite om ungdomstida som forsvant - turneringen med den godt voksne amerikaneren Rock Bottom i USA fra han var 16 til 20 år - de fem åra som gitarist for Jørn Hoel, engasjementet for å få gitt ham ut på plate i Norge når ingen plateselskaper ville røre ham, storbandeventyret, sviket mot bluespubllkummet («chill-out-trilogien», som blir omtalt som «den største u-svingen i norsk platebransje»), Grand Prix-deltakelsen, rus, pengeproblemer, suksessen og fiaskoene.

Ungdomstida forsvant

Korrekturfeil

Boka er en fest å lese. Utover små korrekturfeil her og der er det lite å utsette på det språklige, men litt faktaslurv må påtales. NBFs Bluespris deles ut av Notodden Blues Festival og ikke av Norsk Bluesunion, og musikeren Sam Myers har ingen a i etternavnet sitt.

Korrekturfeil

PS. Anmelderen nevnes flere steder i boka, men da i form av utdrag fra cd- og konsertanmeldelser i Dagbladet.

STORBAND: I 1999 framførte Vidar Busk & His True Believers' det storstilte storbandprosjektet «Rhapsody In Blues & Boogie» under Notodden Blues Festival. Den spesielle konserten er viet plass i boka. Foto: Bjørn-Owe Holmberg / Dagbladet Vis mer
Lik Dagbladet Pluss på Facebook