Da Südøst åpnet for snart fem år siden, var dette stedet å se og bli sett. Restauranten og baren fintfolk valfartet til fra hele Oslo. Finansfiffen holdt møter over en treretter, kultureliten skålte i edle dråper, mens det litt yngre, men desto hippere Grünerløkka-folket, hang i baren. Glansen har naturlig nok falmet noe, utelivsbransjen er ikke nådig i så måte.
-Jeg er ikke så opptatt av det, sa Fredag. -Jeg er mer spent på om nivået på maten har endret seg siden vi var her sist.
En ting som har skjedd er at tidligere eier Jens Ulltveit Moe i fjor høst solgte stedet. De nye eierne heter Pang Fai Ngan, Yat Fung Chiang og Pang Ching Ngan, uten at det ser ut til å ha påvirket kjøkkenet i særlig grad.
-Nei, dette ser snarere ut som kontinentalt, med inspirasjon fra Midtøsten, mente Fredag og bestilte kyllingterinne med foie gras og kastanjeconfiture, etterfulgt av grillet lam med fylte vinblader, humus og tomatchutney.
Fredag lot seg friste av bakt breiflabb med grønn asparges, svart ris, rød paprikapuré og safransaus til hovedrett, og ristede kamskjell med chorizopølse til forrett. Det siste ble bestilt til tross for at servitøren ga klar beskjed om at det ikke var en favoritt.
-Var skjellene ikke noe tess? undret Robinson.
-De smaker bra, men chorizoen dominerer fullstendig. Kamskjell har en skjør smak og må behandles med varsomhet. Jeg skulle hørt på servitøren, sa Fredag.
Robinsons forrett kom bedre ut. Kastanjesyltetøyet kunne med fordel vært mindre søtt, men sto seg likevel godt mot den feite, rillette-aktige kyllingen. Robinson var fornøyd, men det varte ikke lenge.
-Hva er dette for noe? Snakk om kokketabbe! Jeg har antakeligvis fått det eldste lammet i flokken. Dette er tørt og seigt, sukket Robinson. -Synd, for smaken er ypperlig, både på kjøtt og tilbehør.
Fredags breiflabb kom heldigere ut. Fisken var saftig, smakfull og de små bitene av spekeskinke den var rullet i gjorde et godt stykke fisk til en interessant smaksopplevelse. Tilbehøret var ikke bare fargerikt, det ga også smaksløkene noe å hygge seg med.
Å finne ei flaske vin som både går til hvit fisk og grillet lam var en utfordring. Alternativet servitøren kom med var så høyt priset, at Robinson og Fredag valgte hver sitt glass, henholdsvis Barbera d'Alba til lammet og en petit Chablis til fisken. Det er tross alt januar.
Dessertene var med på å dra opp. Både Robinsons sjokoladefondant med syrlig mandarin- og pasjonsfruktsorbet og macadamiamakroner, og Fredags banan- og karamellis servert på en valnøttbunn, gikk ned uten andre opphold enn små, stille fornøyde sukk.
-Lokalene er fremdeles elegante, servicen er effektiv og maten er... ja, hva synes du? spurte Fredag.
-Med unntak av en alvorlig blunder, et lam som virkelig må tygges så mange ganger som vi lærte på barneskolen for å få ned, er dette bra, sa Robinson. -Men det er stadig rom for forbedringer.