Tolvåringen Petra har et anstrengt forhold til livets uberegnelighet. Og til tall. Og til vann. Og til sko som står hulter til bulter. Alt går bra så lenge hun tar forhåndsregler, går i bue rundt kumlokk, stiller skoene pent og holder seg til partall: Skårer FIRE mål på treninga og drikker SEKS slurker vann.
Så en dag dukker den nye gutten Thomas opp. Alt skyves ut av balanse for Petra. Hun forelsker seg, tross det tallmessig uhellsvangre ved nykommeren:
«-Jeg er tretten, sier han. Det går en frysning nedover ryggen min. Han er et oddetall. Og enda verre: et primtall. Og enda verre enn enda verre: et ulykkestall.»
I tillegg til vennene introduseres et helt lite miljø av skikkelser knyttet til ulike lokaliteter i Snekkerstad: Kroa der moren til Petra jobber - Quicks øl og burger, eller «Kviksøllen» som Petra kaller det - kulturhuset, og ikke minst rådhuset der «pest- og plagetjenesten» (PPT) holder til. Både Chris og Petra kjenner til den.
Utviklingen av denne delhistorien skyver romanen, som i utgangspunktet har en koselig stemning, over i det nesten kardemommeby-aktige.
Dette harmonerer dårlig med skildringen av Petra. Det er ingenting overflatisk og lettvint ved den. Petra er derimot en sammensatt type, med sitt poetiske sinnelag, sine Gruk-sitater og tvangshandlinger når livet butter.
Selv om alt går opp i «Alt som teller», har romanen flere hemmeligheter å bygge videre på: Hvor er Petras far og hvorfor kaller hun moren bare Malin? Kan Petra overkomme tvangshandlingene helt? Og hvordan kommer det til å gå med Chris og Melikas bror?
Alt ligger til rette for en oppfølger fra denne lovende debutanten.
Ingrid Ovedie Volden
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN