-Har vi ikke sett ham før? undret Fredag, etter å ha blitt ønsket velkommen av en staselig eldre herre med blå turban og langt hvitt skjegg.
Robinson nikket. Ganske riktig, for den hyggelige herren viste seg å være selveste Gurdial Singh, mannen som ble Norges første indiske kokk og kjøkkensjef da han gjorde sin entré i Oslos restaurantverden på begynnelsen av 80-tallet. Siden har familien Singh fra Punjab drevet flere restauranter på skiftende adresser i hovedstaden.
Nå holder de hus i lokaler i Øvre Slottsgate, hvor det er høyt under taket og veggene prydes av både abstrakt og figurativ kunst som får tankene til å fly mot det indiske subkontinentet. Stemningen er varm og sympatisk. Servicen hyggelig. Og selvbildet deilig unorsk.
-Nei, beskjedenhet står ikke fremst her, sa Robinson, og siterte fra førstesida i menyen: «Antagelig landets beste indiske restaurant». -Om det stemmer, vil snart vise seg.
Herr Singh hadde overlatt ansvaret til en effektiv sarikledd servitør, som tok bestilling på indisk øl og anbefalte Cobra framfor Kingfisher
Menyen byr på retter fra hele India, men det er klassikere fra det punjabske kjøkkenet som dominerer. I stedet for to forretter ble det bestilt en vegetarrett på deling. Aloo Gobi er en klassiker fra Punjab bestående av poteter og blomkål. I utgangspunktet kan det høres tamt ut, men som i de fleste indiske retter er det krydderblandingene som avgjør. New Delhi opererer med fem styrkegrader, hvor «Madras» ligger midt på treet. Dette passet Robinson og Fredag utmerket. Retten var aromatisk og passe sterk, blomkålbukettene hadde fått beholde både sprøhet og spenst, men litt mer motstand i potetene hadde gjort seg.
Til hovedrett ble det valgt en grillrett fra tandoori-ovnen og en curryrett, samt nanbrød og raita. Det rykende ferske nanbrødet som kom på bordet var både luftig og smakfullt, sprøtt utenpå og mykt inni. Husets Garlic Kebab, også kalt «grønn kylling» er en av Singhs signaturretter. Beinfrie kyllingbiter marineres i rikelig med hvitløk, grønn chili og fersk koriander, grilles på spidd i den glovarme tandoori-ovnen, og serveres med ris og saus. Retten er testet tidligere og har falt i smak. Men var kyllingen litt tam i smak denne gangen? undret Robinson.
-Jo, sa Fredag. -Neste gang går vi et hakk opp på styrkeskalaen.
Forrett nummer to, Pepper Chicken, som ifølge menyen skulle være en sterk affære, var også overraskende mild. Kyllingen var mør, rikelig med svart pepper ga sausen sting, den var aromatisk og god på smak, men langt fra sterk, konkluderte Fredag og brukte en bit av det luftige, delikate nanbrødet for å få med seg resten av sausen.
Som avslutning på et hyggelig måltid, mildere enn forventet, og uten store overraskelser, valgte Robinson og Fredag Gulab Jamun, en populær indisk søtsak bestående av friterte melkekuler, og Kheer, laget av ris, melk og sukker ispedd nøtter og rosiner. Søtt og godt, lød den unisone dommen.
-Summa summarum et sympatisk spisested med god mat, oppsummerte Fredag.
-Men om dette virkelig er en av landets beste indiske restauranter, er jeg usikker på.
-Det er jeg også, sa Robinson. -Men nanbrødet er i særklasse. Det er garantert et av de beste jeg har smakt. Her til lands, i hvert fall.