-Jeg føler meg alltid litt som en klosset konfirmant når jeg kommer hit, sa Fredag.
- Ja, det er litt som å være på besøk hos en rik, gammel grandtante. De tunge gardinene, barokkstukkaturen, hele den gammelmodige, høyborgerlige stilen. Man får lyst til å dobbeltsjekke at man har rene negler før hovmesteren kommer og inspiserer dem, svarte Robinson.
-Men maten har bestandig vært fabelaktig her, ingen tvil om det, sa Fredag og grep forventningsfullt menyen.
De gikk for kveldens femretter med tilhørende vinpakke, den klart beste løsningen prismessig. À la carte-menyen og startprisene i vinkjelleren er avskrekkende dyre i sammenlikning. Deilige små appetittvekkere kom susende inn til champagnen. De überprofesjonelle kelnerne gled umerkelig omkring med nesten overdreven respekt for andres intimsone, satte fra seg brød, fylte vann, børstet noen smuler, rettet en kniv.
-Det er akkurat slike detaljer som skiller klinten fra hveten: At kurven med nystekt brød med en plethora av tilbehør er så fabelaktig at du gjerne kunne stoppet måltidet der, sa Fredag.
Frøya-kamskjell med bouillabaissevinaigrette var en silkemyk innledning. Deretter kom kveldens kanskje beste rett, hummer med rødbetvariasjoner og erteskum. En suveren komposisjon der det mildt nøtteaktige ved hummeren gikk opp i en høyere enhet med jordtonene i rødbetene og ertene, alt føyet sammen av en uslåelig Künstler Riesling.
- Det som imponerer med Bent Stiansens kjøkken er at de er knallharde klassisister samtidig som de hele tiden klarer å skape noe nytt. Det kan man ikke si om en del av de andre «franske» stjernestedene i Oslo som begynner å dra på åra, påpekte Robinson.
- Stiansen faller ikke for trender, men stagnerer heller ikke, sa Fredag.
Skinnstekt torsk med kantareller, brunet jordskokkpuré, epleskum, spisskål og sidersaus var et ypperlig eksempel. Lammefileten med tilbehør av gulrotkrem, spinat, perleløk og steinsoppsjy var litt mindre heldig. Den nokså blasse smaksprofilen klaffet heller ikke særlig godt med vinen, Chateau Cantinot 2005, en meget god vin, men for dominerende i denne sammenhengen.
Også vinvalget til osten var en liten skuffelse. Her ble det servert både portvin og en Auslese samtidig, og de skulle drikkes med annenhver ost. Men portvin tar knekken på det meste annet, og det framsto bare som en dårlig idé. Utvalget av norske og franske oster var derimot helt på høyden. Aprikoskompott og knekkebrød var kanskje litt uspennende tilbehør, her kunne man prøvd seg på noe mer minneverdig.
-Det er bare menn her, konstaterte Robinson plutselig.
- Sannelig, det er det faktisk, sa Fredag, eller nei, det er en kvinne helt bak der i den andre stua.
- Ett enslig par blant alle forretningsmennene, smilte Robinson.
Mens de smuglyttet til kjekkassamtaler om framtidig businesspartnerskap, tok de fatt på en umåtelig lekker dessert av manjarimousse med ripsterte, ripssorbet og ripscoulis.
- Kveldens eneste innslag av pulver, den irriterende gastrokjemiske moten med å frysetørre og male opp hva det skal være. Men akkurat dette sjokoladepulveret fungerer utmerket, sa Robinson.
- Og denne Auslesen, fra Willi Optiz, kommer virkelig til sin rett, sa Fredag.
- Alt i alt har vi seilt gjennom denne kvelden som på en sky. Problemet er bare at alt er ørlite grann for stivt. Statholdergaarden hadde hatt godt av å røske opp en smule. Kanskje ville de da også tiltrukket seg et mer variert klientell, sa Robinson.
- Men skål for Stiansen, som holder koken, konkluderte Fredag.•
robinson&fredag;@dagbladet.no
Velg en tag for type anmeldelse! En av disse: