-Hæ?
Fredag lente seg over bordet.
Tomme betongvegger og steinbord er en utfordring, og når lokalet er helt fullt, som det var denne kvelden, er det vanskelig å få med seg det som blir sagt, selv under en meter unna.
- Jeg sa at jeg liker innredningen, gjentok Robinson.
- Innledningen? Det er vel like greit å gjøre som vanlig, å begynne med et par forretter? sa Fredag.
Robinson ristet oppgitt på hodet.
Fullt hus Helt på tampen av fjoråret åpent restauranten Der peppern gror - i borggården bak Rådhuset, midt i hjertet av hovedstaden.
Navnet spiller altså ikke på beliggenheten, men har en mer bokstavelig betydning. For her serveres det mat inspirert av landet der pepper faktisk gror: India.
Siden har stedet vært, om ikke like tett befolket som landet i Sør-Asia, så ekstremt populært.
- De kan ikke klage på besøket så langt, sa Fredag.
Stemningen var god, og lydnivået som på diskotek. Heldigvis gikk et stort og høylytt følge som hadde sittet tett på Robinson og Fredag ganske kort tid etter, og da var det mulig å føre noe tilnærmet lik en vanlig samtale over bordet.
Mors mat - Ut fra det jeg har lest på hjemmesiden deres, så ønsker innehaverne å hylle foreldregenerasjonen, indere som kom fra Punjab til Norge som arbeidsinnvandrere på 70-tallet. Maten skal føles «hjemmelaget», slik som mor laget den, sa Robinson.
Etter å ha lest gjennom menyen, skjønner man at dette er noe litt annet enn den tradisjonelle indiske restauranten nordmenn kjenner - og elsker.
Og når det først var sånn, mente Robinson og Fredag at det var like greit å la seg overraske: Å velge «tasting-menyen» som settes sammen etter kokkens humør og hvilke råvarer som er for hånden.
Vinkartet er ikke imponerende, men Fredag mente det likevel ikke var så farlig, til indisk mat passer øl bedre.
- Mmm, dette lover bra.
Frisk start Først ut var «gol gappe», sprøstekte semuleboller fylt med kikerter, poteter, mynte- og tamarindsaus. Annerledes og friskt.
Videre kom det i rask rekkefølge: Samosa, biter av fritert kyllingfilet i en sursøtlig kokossaus — og grillet laks med sennep, chili og yoghurt. Varierte smaker og absolutt vellykket, selv om Fredag var skeptisk til innslaget av laks.
- Laks føles litt merkelig i dette landskapet, mente Fredag.
- Smak og behag, men grillet laksefilet føles litt malplassert, spør du meg.
- Må nok si meg enig. Samtidig er det morsomt at man eksperimenterer, så får man heller akseptere at ikke alt treffer blink.
Hovedrett-nedtur Så kom hovedrettene, det som skulle være måltidets høydepunkt.
På bordet kom restaurantens versjon av klassikeren «chicken tikka massala», samt «rogan josh», lam i en løk- og tomatbasert yoghurtsaus, som kelneren beskrev som «veldig, veldig ren. Og veldig, veldig enkel».
Servitøren hadde rett, og retten kunne med fordel vært litt mer kompleks. Kyllingretten bød på en større utfordring.
- Hm ...
Fredag tygget. Tenkte.
- Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si dette, men dette ... her får jeg øyeblikkelig assosiasjoner til tomatsuppe fra pose. Det smaker virkelig det.
Robinson tok en bit.
- Hei, hei! Der var vi jaggu på hytta, ja! Det er mange nordmenn som elsker tomatsuppe, så kanskje det blir en hit? sa Robinson.
Nanbrødet som fulgte med var imidlertid nydelig, det samme var de hjemmelagde chutneyene.
Søt og syrlig suksess Og heldigvis rettet desserten - en akkurat passe søt mangosorbé servert med deilig og syrlig pasjonsfrukt - opp noe av helhetsinntrykket.
- Fantastisk beliggenhet, morsomt interiør, ok service - og hvis de bare får ryddet litt i menyen, kan dette bli en personlig favoritt.
Men gjøres ingen endringer, er jeg tilbøyelig til å si: Interessant, men når jeg kjenner behovet for indisk, velger jeg nok en av de mer tradisjonelle, sa Fredag, og la til: Og med bedre akustikk.
Robinson smilte.
- Hæ?
Velg en tag for type anmeldelse! En av disse: