Anmeldelse: Linn Ullmann har skrevet årets beste selvbiografiske roman

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

Sommeren 2007 døde Ingmar Bergmann. Nå utgir datteren Linn Ullmann en roman sitt forhold til sine celebre foreldre. Det er blitt en gripende beretning av det uvanlige slaget.

Lek med virkelighet

Historien begynner på en ganske annen måte enn i de fleste norske selvbiografier. Faren og moren blir forelsket under en filminnspilling i 1965. Han var førtisju og hadde fire ekteskap bak seg, hun var 20 år yngre og hadde ikke rukket å skille seg fra sin ektemann da datteren kom til verden. Det skapte både moralske og juridiske utfordringer forfatteren skildrer med forakt for småborgerlighet og sans for situasjonskomikk. Selv husker hun bare at foreldrene levde hver for seg:

Lek med virkelighet

«Jeg var hans barn og hennes barn, men ikke deres barn, det var aldri oss tre.»

Som mange barn som vokser opp utenfor kjernefamilien, har også Ullmann en velutviklet evne til å se verden fra ulike perspektiver. For å skape en avstand mellom forfatteren og de tre hovedpersonene, omtales de ikke med navn. Men som faren, moren og jenta.

Det er et tydelig signal om at «De urolige» leker med forholdet mellom virkelighet, erindring og fantasi. Å lese boken som en dokumentarisk beretning, kan lett føre lukt inn i sladrepressen.

Alderdom og død

Fortellingen veksler mellom ferieopphold hos faren og hans siste kone på Hammars, og livet med moren på Strømmen, i Oslo og USA. Skarpt tegner Ullmann opp forskjellene mellom dem. Faren er et arbeidsomt ordensmenneske med klare regler, moren omskiftelig, rotete og impulsiv. Hensikten med fortellingen er likevel å komme bak de store ordene og enkle kategoriseringene. Særlig i skildringene av farens vei inn i alderdommen og døden blir ordene som glødende morild i mørkt vann.

Alderdom og død

Da den alltid punktlige faren kommer for sent til en filmfremvisning våren 2006, skjønner forfatteren at noe er galt. Det blir et vendepunkt og fører til et samarbeid som skulle munne ut i en bok om å bli gammel. Under forarbeidet tar hun opp seks intervjuer med ham, men samtalene bryter sammen på grunn av misforståelser, sviktende hukommelse og utmattelse. De er tragikomiske som et teaterstykke av Beckett, replikkene såre og morsomme på en gang.

Lidenskap og kvalme

Hverdagene med moren er preget av liv og røre. Hun kan være nær og kjærlig, men også på sammenbruddets rand. Stadig vekk overlater moren henne til barnevakter jenta driver til vanvidd. Heller ikke morens kjærester skildres alltid like flatterende. En utro nobelprisvinner virker som han er mer opptatt av faren enn henne. Og morens første elsker har først og fremst kalde hender. Fortellerens egen seksuelle debut er derimot så lidenskapelig at kvalmen tar den femten år gamle jenta.

Lidenskap og kvalme

«Det var svimlende å ligge med ham og like svimlende å kaste ham opp, det var to sider av samme bevegelse.»

At han i tillegg var en middelaldrende fotograf, åpner opp for tolkninger av det mer freudianske slaget. Det er imidlertid ikke bare de inngående skildringene som gjør boken til en sterk leseopplevelse. Det gjør også Ullmanns måte å fortelle på. Med en utsøkt letthet fletter hun sammen minner og dokumentarisk materiale, fantasier og refleksjoner.

Under lesingen tok jeg meg flere ganger i å tenke på Joan Didions flytende skildringer av sitt sorgarbeid i «Et år med magisk tenkning». Det vil ikke forundre meg om også «De urolige» blir en internasjonal bestselger.

Slående bilder

Ullmann har dessuten en særegen evne til å la scener ta form av slående bilder. Som denne beskrivelsen av hvordan det er å ha ni søsken man ikke kjenner:

Slående bilder

«... hun var nok ikke klar over at hun hadde så mange søsken, eller kanskje hun var klar over det slik hun var klar over at Norge hadde mange fylker.»

Det sterkeste bildet er nok dette av faren noen måneder før han døde:

«På opptakene gjort i mai 2007 kavet og stotret og strevde han med å si setninger, slik et veldig lite barn strever med å løfte hodet fra gulvet.»

Jeg er derfor ikke i tvil, «De urolige» er årets beste roman - av det selvbiografiske slaget.

« De urolige »

Linn Ullmann

Sjanger

Forlag

Forlaget Oktober

Utgivelsesår

ISBN

9788249512010
Lik Dagbladet Pluss på Facebook