- Nei, nå har vi gjort det igjen!
Fredag ristet på hodet. Så på Robinson, som sukket oppgitt.
- Husker du hva som var hovedinnvendingen da vi besøkte Delicatessen på Majorstua for et par år siden?
- Selvfølgelig gjør jeg det, svarte Robinson.
- Men hukommelsen er åpenbart ikke det den en gang var.
For vel en måned siden åpnet spanjolen Rodrigo Belda den tredje avleggeren av tapassuksessen Delicatessen. Frammøtet denne kvelden tydet på at Aker Brygge-filialen også vil bli en suksess. Eller rettere: Allerede er en suksess.
- Det har vært mye folk siden vi åpnet, sa hovmesteren og henviste Robinson og Fredag til baren.
- Men det bør ikke ta mer enn en halvtime før jeg finner et bord til dere. I mellomtida kan dere kanskje hygge dere med et glass musserende og litt skinke?
Det var et forslag Robinson og Fredag ikke kunne si nei til. Dessuten hadde de strengt tatt ikke noe valg. Her, som hos de andre Delicatessen-restaurantene, er det ikke mulig å reservere bord. Man får vær så god finne seg i å vente på tur.
Men servitøren hadde rett. I hvert fall nesten. For 34 minutter seinere - Fredag tok tida - ble de tilbudt et tomannsbord ved vinduet.
Utsikten var ikke all verden, da Delicatessen ligger i bryggas bakevje, ut mot Latter. Bryggas nyeste restaurant er blitt et elegant og særegent lokale, med åpen kjøkkenløsning, mesanin og ekstrem takhøyde. Men det er ikke et sted for romantiske stevnemøter eller den dype samtalen, akustikken innbyr ikke til det.
- Jo, menyen er forskjellig fra de andre restaurantene, selv om dere vil kjenne igjen noen av rettene, sa en hektisk, men hyggelig servitør, mens det ble skjenket Ares Blanco, en hvit spanjol - selvfølgelig - i glassene.
- Passer fint til kveite og scampi, så kan dere gå over til rødt seinere, sa servitøren, som foreslo Predicador, en relativt myk Rioja, som det åpenbart går mye av på Delicatessen. Høyst forståelig, skulle det vise seg.
I tillegg til kveita og scampiene ble det bestilt tomatsalat med chèvre og basilikum, friterte artisjokker, grillet indrefilet, rødvinsbraisert svinekjake med potetmos, andebryst med østerssopp og cava- og appelsinsaus - og hjemmelagde pølser fylt med svinekjøtt og diverse sopp. Det høres mye ut, og dét er det. Spesielt siden Delicatessen stadig synes å ville servere alt på en gang.
Og det var her Robinson og Fredag ble minnet om at de hadde bommet igjen.
- Pokker òg! Det var jo akkurat dette vi klaget på da vi besøkte filialen på Majorstua, sa Fredag og så på alle godbitene, vel vitende om at halvparten av dem kom til å bli kalde før de ble fortært.
- Vi skulle selvfølgelig bestilt færre retter om gangen, sa Robinson.
- Det er vår skyld, men det hadde ikke skadet om servitøren hadde nevnt at alt kom på en gang. Da hadde vi - og garantert flere andre - valgt å spre det mer utover.
Men godt var det. Spesielt falt kveita, som hadde følge av blomkål, sellerirotpuré og terninger av chorizo, i smak. Likeledes ble det funnet fram mange superlativer i forbindelse med tomatsalaten og andebrystet. Men det var likevel pølsene som unisont ble kåret til kveldens vinner. Ekstremt smaksrike og delikate i konsistensen. Og helt ulikt noe du får servert andre steder i byen.
Til dessert delte Robinson og Fredag en Crema Catalan, den spanske opprinnelsen til den mer kjente, franske crème brûlée. Den utfordret ikke pølsene i kampen om kveldens favoritt, men holdt absolutt mål. Det var Robinson og Fredag enige om at Delicatessen på Aker Brygge også gjorde.
- Men neste gang kommer jeg til å insistere på to, maks tre retter om gangen, sa Fredag.
Velg en tag for type anmeldelse! En av disse:
- Man lærer så lenge man lever.