||| ALBUM: The Black Crowes har alltid vært bevisste på sine røtter, med høy autentisitet som resultat.
Denne gangen har de tatt nok et grep for å foredle sitt nye materiale på best mulig måte. Gjengen har nemlig benket seg i The Band-trommeslager, Levon Helms Woodstock-studio, plukket med seg et par superfans på veien og lagd intimkonsert med mikrofoner i rommet.
Resultatet er et vitalt og pustende album som kanskje er den plata som bringer The Black Crowes lengst inn i countryrocken og Crosby, Stills & Nash til dato.
Chris Robinson låter inspirert og sulten, mens bandet lager et forbilledlig underlag med sin smakfulle instrumentering.
The Black Crowes
Plateselskap
«I Ain't Hiding» er en overraskende velfungerende diskoflørt, mens avslutningen «Last Place that Love Lives» er et høytidsstemt kjærlighetsepos av rang, der den krysser salmetradisjon med countryballaden.