«Det er en morsom idé, ja, kanskje mer enn en morsom idé», skriver Michel Houllebecq til Gabriel Moro når han blir bedt om å være med i denne uvanlige intervjuboken.
Moro har spurt berømte forfattere hvilken tegneseriefigur de ser seg selv som for deretter å lage tegnede intervjuer med hver av forfatterne.
Hvorfor omskape forfattere til tegneseriefigurer? Dette spørsmålet stiller jeg meg gjennom hele boken. Det er en uhøytidelig tilnærming, men blir det noe mer?
Deretter stiller Moro ham noen av de mange standardiserte spørsmålene. Knausgård står opp halv fem og legger seg ni. Det er like kjedelig å lese som det må være å gjøre det.
De andre forfatterne er nesten like gærne, de står opp tidlig, jobber og pleier familielivet. Dermed var myten om den forfyllede og utagerende forfatter lagt død, i hvert fall.
At Moro ikke er noen tegner, innrømmer han i forordet. Tegningene er enkle, men det syns at han har måttet jobbe mye med dem. Det finnes flere gode tegneserier med «dårlige» tegninger, så det er ikke noe motargument i seg selv, men i «De forvandlede» blir det fort tydelig at Moro ikke har noe grep om tegneserienes forser eller formspråk.
Han lener seg på konforme ideer, og lager snakkebobler store og tunge som regnværsskyer over et indre dalføre en novemberdag. Når disse boblene i tillegg har samme tekst en rekke ganger, begynner leselysten å tørke inn.
Mailintervjuer blir fort livløse og stakkato. Jeg forstår ønsket om å ville live dem opp, men bortsett fra et par interessante sitater her og der, er det lite som gjør denne boka til noe annet enn en litt morsom idé.
Gabriel Michael Vosgraff Moro
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN