-Ingen tvil, her går det så det suser.
Fredag hevet blikket og mønstret lokalet. Under de tunge lysekronene var det livlig stemning. De få bordene som ennå var tomme hadde alle små lapper på seg merket «Reservert».
-Det er også interessant at klientellet er så variert, sa Robinson og nikket mot en enslig, eldre herre som kjælte med den foreløpig siste av en antakeligvis lang serie halvlitere.
-Her møter du både glatte, unge svensker, slitne konsumenter fra Kampen, akademikere fra Blindern, kommunalt ansatte og elever fra Westerdals reklameskole - samt folk som stikker innom for å ta seg et glass, slik de har gjort i tretti år. Minst, reflekterte Fredag.
Hvor folk stammer fra beror selvfølgelig bare på antakelser, men at innehaverne av Olympen - eller Lompa - har lyktes i å skape et sted med bred appell, er det ingen tvil om. Mange reiser også et godt stykke for å spise her. Siden nyåpningen for vel to år siden har restaurantanmelderne vært begeistret og drysset stjerner over Lompa. Sist Robinson og Fredag var her, roste de maten og kvitterte med fem stjerner. Men ting kan skje på to år.
En servitør var raskt på pletten, og da julemat ikke var ønsket, anbefalte han braissert svineside med pølse og surkål. Han la også inn et varmt ord for dagens kjøttrett som var urfe med rosenkål og potetmos.
Til forretter valgte spiseparet and og svin med grønn pepper og eple, og urtebakt kveite med løyromkrem og salat.
Lysekroner og trerettersmenyer til tross, Lompa er først og fremst et ølsted. Men vinkartet er slett ikke verst. Fra det valgte Robinson et glass husets hvite til fisken, mens '06-årgangen av klassikeren Barbera d'Alba ble singlet ut til hovedrettene. Den skulle vise seg å ha nok kraft til å takle både svin og okse uten problemer.
For å gjøre en lang historie kort, var ikke Robinson og Fredag like begeistret for maten som sist. Forrettene skal være kalde, men det betyr vel ikke at alt på tallerkenen skal kjennes som om det kommer rett fra kjøleskapet. Lav temperatur stjeler smak. Med hovedrettene steg tempen betraktelig på alle måter.
-Mmm, sukket Robinson fornøyd.
Svinekjøttet var mørt, smakfullt og tilbehøret spennende. I tillegg til det menyen beskrev, kom det med gherkins, slike små, salte sylteagurker, og potetmos. Eller riktigere, det kom påpotetmos.
-Smakene går godt i hop, konsistensen både på kjøtt og tilbehør er upåklagelig og det ser bra ut. Men det blir fort sølete når man velger å servere alt på en «seng» av potetmos, mente Robinson.
Fredag, som også hadde fått sitt kjøtt servert på potetmos, samtykket. Men smaken var det ikke noe å utsette på.
-Ved første øyekast tenkte jeg tørr oksestek og fikk øyeblikkelig assosiasjoner til utallige «festmiddager» uten særlig festlig mat. Men kjøttet er saftig og delikat, sa Fredag.
Tilbehøret - rosenkål, rørte tyttebær og en vinbasert, smakssterk saus - holdt også bra nivå.
Riskrem med mandarinsorbet, en kanskje mer interessant enn helt vellykket kombinasjon, og sjokolademousse med rømmeis (begge priset like under hun drelappen), gjorde ikke så mye fra eller til.
-Rustikk og god mat, rimelig og solid. Men ingen stor gourmetopplevelse, oppsummerte Robinson.
-Men til den prisen er det likevel slett ikke verst. Lokalet er fantastisk og servicen i dag har vært svært bra, sa Fredag. -Kan vi si oss enige om at til tross for litt ujevn kvalitet på mat, er Lompa alt i alt et godt valg?
-Absolutt. Et godt valg.