||| ALBUM: Det er et par umiddelbare utfordringer ved Nils Bechs solodebut, Vikersund-mannen som tidligere var del av elektrobandet Snuten.
Kræisi uttaleFor det første kan den teatralske, dirrende stemmen føles nesten i overkant intens, nærmest invaderende.
I tillegg er det engelskuttalen til Bech. Er den rett og slett bare så hairraisingly bæd, eller er det et bevisst stilgrep fra kunstneren?
Slik blir man sittende og undre mens man lytter.
Også rent musikalsk er det grunn til å høre på denne platen med åpenhet og nysgjerrighet.
Den musikalliknende, saksofondrevne elektromusikken er nemlig noe ganske annet enn det vi vanligvis får presentert for tiden.
Kanskje kan vi sammenligne dette med den Berlin-baserte kabarettechno-artisten Planningtorock, men samtidig er Bech mer hjertelig, mer lidenskapelig.
Litt kitschNoen virkelig gode låter finnes her, der stemmen og produksjonen og hele teateret faller på plass som ramme for melodiene.
Nils Bech
Plateselskap
Selv er jeg svak for housekompet i «French Affairs», duetten «Space/Time» og selvfølgelig undergrunnshiten «Contemporary Dancing».
Likevel må nok kitsch-ordet trekkes frem, på godt og vondt.
Enkelte passasjer balanserer mellom det patosfylte og det platte, og vi vet jo alle hvilken tvetydig følelse som oppstår når vi ser inn i den malte sigøynerpikens blikk.