ALBUM: Det er den akustiske gitaren du er vant til å se henge rundt halsen til Jonas Fjeld, enten han spiller aleine, sammen med sin rustne kollega Ole Paus, med Henning Kvitnes, med det amerikanske bluegrassbandet Chatham County Line eller med eget band.
Jonas Fjeld Band Men - nå har både han og gitaristen fra 70-tallets Jonas Fjeld Band, Bent Bredesen (eller Steve Cooling som han kalte seg da), hentet fram el-gitarene og skrudd til rockeskruen noen hakk.
Den største forskjellen fra den gang er likevel at Fjeld i perioden mellom morobandet Jonas Fjeld Rock'n'Rolf Band tidlig på 70-tallet og soloplatene seint på 80-tallet sang på engelsk, mens han siden har holdt seg til norsk.
Hjemmeseier Ole Paus har gjerne stått for teksten og Fjeld for melodien, men her har han også samarbeidet med folk som Jo Nesbø, Henning Kvitnes, Arne Svingen, Nashville-kompis Jim Sherraden. Bjørn Ljung, Heidi Molstad Andresen og bandet om tekst og melodi.
Det mørke, bassgyngende og suggererende lydbildet på åpningen «Vi danser (men magien er vekk)» og «Pyro», som gjentas på «Elektrisk drill» og «Veien» (duett med Anne Grete Preus), slekter på soundet til et av Fjelds musikalske forbilder, J.J. Cale.
Skjønt, Cale ville neppe funnet på å legge inn liflige trekkspilltoner fra Jo Asgeir Lie - noe som for øvrig fungerer utmerket i Fjelds regi.
Elektrisk Men sjøl om «Hjemmeseier» er elektrisk, og blåsere gir et anstrøk av r'n'b, er det ikke noe revolusjonerende nytt som har skjedd med verken Fjeld eller lydbildet hans. Det er ikke akkurat hardrock, dette. Vokalen er fortsatt Fjelds beste instrument, og det han synger om blir aldri uvesentlig.
Jonas Fjeld legger ut på turné med bandet sitt i høst, med start på hjemmebane - i Drammens Teater - 12. oktober.
Jonas Fjeld
Plateselskap