-Førsteklasses utsikt, smiler Fredag idet spiseparet tar plass ved bordet på den italienske restauranten «Tre Galli».
-Ja, ut av vinduet, så. Men hovedutsikten min er til restaurantens flatskjerm. Riktignok står TV-ene ofte på i søreuropeiske restauranter, men her er det for elegant, sier Robinson.
I sommerhalvåret har «Tre Galli», som egentlig holder til i andre etasje over Christiania Teater, flyttet ned i teaterfoajeen på gateplan. Glasset i de doble dørene strekker seg fra tak til gulv.
Trekronene vaier i vinden i Spikersuppa, og folk og trikk haster forbi.
Det er ingen andre i restauranten.
Servitøren, som mest sannsynlig er helnorsk, ønsker velkommen på italiensk før han finner fram menyene. Til bordet kommer brød med striper av olivenolje og balsamico.
-Noe av sjarmen er å la gjestene dyppe ferskt brød i små skåler av olje og eddik. Dette tolker jeg som et dårlig forsøk på å skjule at brødet er for gammelt, sier Robinson.
Det er seks forretter på menyen. To av dem er utsolgt. Spiseparet går for miniblekksprut med sellericarpaccio. Blekksprutkjøttet er grillet og lagt på en seng av bladtynne selleriskiver. Det blir servert sammen med en liten, fargerik salat og en sitronbåt.
-Så enkelt og så godt. Den salte sjøsmaken balanseres av det friske og karakteristiske i sellerien, sier Fredag.
-Blekkspruten har et ganske seigt kjøtt. Men denne italieneren har lyktes med å overtale den til å bli mør og deilig, tilføyer Robinson.
Det er varmt i lufta, så spiseparet går for øl: italienske Peroni, friskt og syrlig.
Robinson velger «Spaghetti al cartoccio» til hovedrett - eller i fri og rampete oversettelse: foliepasta.
Til bordet kommer et hvitt fat med en stor svane. Ikke en levende fugl, men en aluminiumsfoliekreasjon fra kokken.
Da er det bare å pakke opp.
Inne i svanen skjuler det seg pasta, kamskjell, blåskjell, hjerteskjell, blekksprut, tomat, chili, persille, hvitløk og olje.
-Er det ikke litt harry å servere pasta i svaneform? spør Fredag.
-Jeg synes det er en morsom vri. Å halvkoke pasta og blande den med rå sjømat, for så å pakke den inn i folie og bake retten i ovnen er en italiensk metode. Den skal serveres i folie, sier Robinson.
Over til smaken:
-Både pastaen og havets delikatesser er perfekt tilberedt til en frisk og sommerlig pastarett. Det eneste jeg savner er reker og scampi. Og kanskje et halvt hvitløkfedd til, sier Robinson.
Spisekollega Fredag valgte i den høstlige enden av skalaen: lammecarré med råmarinert spinatsalat og rosiner.
-Rødmende kjøtt akkurat etter min smak. Ellers ganske traust med sky, poteter og salat, oppsummerer Fredag.
I baren står TV-en fortsatt på. Ved bordet er det på tide med dessert. Spiseparet er usedvanlig samstemte denne dagen. Begge går for sjokoladefudgekake med tre variasjoner av mango.
-Halleluja! hvisker Fredag mellom munnfullene.
På tallerkenen ligger en sjokoladekake - mørk og karamellaktig i konsistensen. Den har fått selskap av sprø nøttekjeks og tre typer mango: mangoravioli med mascarponeost, mangopuré og mangosorbé.
-En søt og god avslutning, sier Robinson.
Men det er ikke helt slutt ennå.
Servitøren, som fortsetter å sjarmere med å snakke litt italiensk og litt norsk, insisterer på å spandere espresso på spiseparet.
Tre retter, kaffe og fire øl summerer seg til rundt 1200 kroner.
-Et raust og morsomt sted. ?