ALBUM: Nesten alt hva Monteserrat Figueras gjorde, gjorde hun sammen med sin ektemann, livet gjennom - gambisten Jordi Savall, og alle hans ulike ensembler.
Nå er det allerede snart tre år siden hun døde.
Noen få, større operaroller gjorde hun også, men det var middelhavsregionens sanger hun lot klinge. Sefardiske, muslimske, jødisk, kristne og alle andre som hun også sporet opp, på sin oppdagerferd tilbake i tid, nesten inn i middelalderen.
Særlig etter at Savall etablerte sitt eget plateselskap, AliaVox, ble det mange og rike anledninger til å møte hennes særpregede sopran.
Lavmælt på sin egen måte, men intens og velmodulert. Og gjennomtrukket av melankoli. Selv de få, lystige sangnumrene var aldri bare det, lystige.
Omhyggelig men aldri overtydelig, ga den syn for hvordan det på mange måter er språkets egen musikalitet som klinger i de tallrike sangene hun målbar.
Svært mange av dem er av anonyme komponister for oss, svært mange fra 1600-tallet - og gjennomgående, slik platetittelen sier, i alle sammen lyder La Voix de l'Emotion.
Et lite prakteksemplar finner vi i koblingen av Vivaldis «Nisi Dominus» og Pergolesis «Stabat Mater», den siste med Alessandro Scarlattis «Stabat Mater» attåt. Begge er altså utgitt før, men er mer enn verd oppmerksomheten igjen.
Vivaldi ligger i hendene på Ensemble Matheus, mens det er Rinaldo Alessandrini som tar hånd om begge «Stabat Mater»-ne.
Og dette er rent gull, en liten samling av tidligbarokkens aller fineste komposisjoner, inntrykssterkt og uttrykkssterkt.
De som har et bilde av Vivaldi som en utadvendt komponist, kan her få revidert oppfatningen i møtet med noe av det mest inderlig tenkelige, i aldeles utsøkt spill.
Og alle de som allerede har et forhold til Pergolesis «Stabat Mater», kan berede seg til en av de vakreste versjoner på CD-markedet.
Under sine suksessrike opphold i England, seint i livet, kom han i kontakt med ulike skotske tekster ikke minst av Robert Burns.
Og de satte han i gang med å komponere ut til hva som betegnes som skotske arier, da han vendte tilbake til Wien, og for øvrig konsentrerte seg om sine store livsverk, oratoriene «Skapelsen» og «Årstidene». Dels som sanger med klaverakkompagnement, dels i kobling med klavertrio-formatet.
Nå har Werner Güra tatt dem for seg, på en utgivelse på Harmonia Mundi.
Concert Italiano/Ensemble Matheus
Plateselskap
Det låter riktig så bra, selv om dem som forventer seg tonefallet fra skotske folkemelodier vil bli skuffet.
Haydn komponerer djervt i sin egen stil, og får mange av sine skotske tekstforelegg til å skinne.