Et tilbakevendende tema i mange nyere, norske kriminalromaner er forholdet mellom generasjonene.
Konflikter oppstår som kan utløse vold og forbrytelser. I bakgrunnen rumler familiehemmeligheter og moralsk oppløsning.
Om den sesongen det henvises til, kan man i hvert fall fastslå at den er mørk, både midt på sommeren og vinterstid. Handlingen starter 25. juni 1978 og avsluttes i september 2016.
Den første datoen vil fotballinteresserte kjenne igjen som dagen da Nederland og Argentina spilte VM-finale i Buenos Aires. På asfaltverket Hammerdal Bruk feirer arbeiderne begivenheten med ureglementert alkoholinntak og en medbrakt TV. Finalen regnes som en av historiens mest spennende. Men uansett om det skyldtes resultatet, dårlig sikring eller en ond skjebne, utløses en fryktelig ulykke. En av arbeiderne ramler nedi et kokende asfaltfat og dør.
Etterslekten blir rammet på det mest brutale. Barn og barnebarn av arbeiderne som jobbet sommeren 1978, vikles inn i en intrige som stadig blir avdekket som mer innfløkt enn den synes å være ved første blikk. Det er som om en arvesynd ligger tungt over dalen.
I skyggen av disse kulissene glir en djevelskapens fanebærer inn i handlingen, en tidligere, bestialsk morder og far til to gutter, som langt på vei tror han er født uforbederlig ond.
Jentas far er politimann, som parallelt med sine kolleger lokalt og sentralt driver sin egen etterforskning. Den fører ham dypt inn i fortidas innfløkte labyrinter, til stefaren som var et av øyenvitnene på fabrikken i 1978.
Torkil Damhaug
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
Boka har krimromanens struktur, men er like mye en mesterlig konstruert studie av et ungdomsmiljø i den mest livsfarlig følsomme tida, da alt kan skje. På godt, men her særlig på ondt. Man kunne kalle boka en norsk bygde-noir, med et høyt, litterært ambisjonsnivå.
Jeg legger for øvrig merke til at Eirik Jensen og Hanne Kristine Rhode blir takket for kyndige råd, på hvert sitt fagfelt innen politiet.