På et av østkantens mest populære møtesteder, Teaterplassen på Grønland, har Vognmand Nilsen servert god og rimelig mat i snart seks år nå. Sist Robinson og Fredag besøkte etablissementet var det trangt om plassene, denne gangen var det lyse og luftige lokalet nesten tomt.
- La oss håpe det er på grunn av været, sa Robinson og skulte opp mot skydekket som nettopp hadde sluppet fra seg en kjølig juniskur.
- Vi satser på det, sa Fredag, og kastet et blikk på spisekartet. Den består av dagens 3-5 retters meny, som byttes ut annenhver uke, samt noen få à la carte-retter.
Robinson og Fredag gjorde det enkelt for seg selv og bestilte to menyer à fire retter med vinpakke.
En munnfull lettrøkt laks ble brakt til bords for å pirre smaksløkene, etterfulgt av to glass Altos del Plata - en argentinsk Chardonnay - som skulle akkompagnere den første retten, et sprøstekt stykke havabbor på spinat og grillet squash - ifølge menyen. Her hadde en grillet mini-aubergine sneket seg inn i stedet, men såpass må kokkene få lov til å improvisere. Fiskefileten, som kom med en delikat smørsaus, var fast og fin i kjøttet, og falt i smak. Det gjorde også den kjølige, hvite vinen fra Argentina.
Neste rett var ytrefilet av okse. Kjøttet var helstekt og ble servert i tykke skiver. Det hadde en fin tekstur, var mørt, men ga også passe motstand.
- Nydelig, utbrøt Robinson.
- Men hva er dette, undret Fredag etter å ha tatt en munnfull ratatouille.
- Riktignok er tomater en av ingrediensene i denne franske grønnsakretten, men her smaker det bare tomat, og det i konsentrert form.
Robinson måtte si seg enig. De andre grønnsakene «druknet» helt i smaken av tomatpuré, og det hele skurret som tilbehør til den delikate ytrefileten.
Det resterende tilbehøret, stekte rattepoteter og haricots verts, gjorde seg fint til kjøttet. Det gjorde også den lette rødvinglacen, samt glassene med Valpolicella Lucchine fra produsenten Tedeschi.
Fire godt tempererte oster utgjorde rett nummer tre, en Brie de Meaux, som gjerne kunne vært mer moden, en Tallegio, en Chèvre og tallerkenens høydepunkt, en smaksrik Roquefort, som paret seg perfekt med vinpakkas glass nummer tre, en Pineau des Charentes fra Larsen. Glaserte valnøtter, kompotter av fiken og aprikos samt fruktbrød akkompagnerte det hele.
Solstrålene hadde brutt gjennom skydekket, og flere gjester hadde nå inntatt bord på Vognmand Nilsens uteservering. På godværsdager fordobles restaurantens kapasitet. Robinson og Fredag tok en liten pause for å betrakte utelivet, før desserten, en hvit sjokolade og pasjonsfrukt-chiboust ble servert. En fin og sommerlig avslutning.
Sjenerøse porsjoner og et sympatisk prisnivå kjennetegner fremdeles Vognmand Nilsen. Og liv og røre, i alle fall når sola titter fram, og Teaterplassen inntas av Oslos multikulturelle befolkning.
- Hva med å ta avec'en ute? spurte Fredag. - Man vet aldri når den lunefulle sola kommer tilbake.
Robinson nikket.
- En glimrende idé.•
robinson&fredag;@dagbladet.no
Velg en tag for type anmeldelse! En av disse: